Å lese og navigere på nettet. En studie av elevers navigasjonsstrategier

Abstract

Å lese og navigere på nettet handler om leseres atferdsmønster når de leser nett-tekster, og forener innsikt fra tekstvitenskap og leseforskning. Det sentrale begrepet navigasjon i nett-tekster innebærer å manøvrere mellom virtuelle steder for å nå et lesemål. Navigasjon kan altså ikke isoleres til teknikker for å bruke dataverktøy, men må forstås som en integrert del av å lese. Forståelsesprosesser innebærer både bevisste strategier og ubevisste prosedyrer, og avhandlingen utforsker hvordan disse henger sammen med leseferdighet. Problemstillingen for studien er: Hvilke navigasjonsstrategier har lesere med ulik leseferdighet, og hvilke ulike elevtyper kan beskrives basert på variasjon i navigasjonsatferd? Lesesituasjonen var en prøve i nettlesing i PISA-undersøkelsen, og 666 femtenårige elevers navigasjons-stier i tekstene ble loggført. Disse handlingsmønstrene ble analysert ved hjelp av SQL-programmering, og kombinerte metoder ble brukt for å analysere atferd i kontekst ved å ta hensyn til oppgavene, tekstene og lesesituasjonen. Avhandlingens bidrag er a) en modell for hvordan lesernes samhandler med ulike hypertekster og b) et rammeverk for hvordan vi kan undersøke spor av metakognitiv bevissthet og de strategiene som leserne tar i bruk for stifinning, kontroll og for reparasjon når de ikke finner fram. Analysene viser at svake lesere er mindre tilbøyelige til å bruke kontrollstrategier og er lite strategifleksible. De svake leserne har problemer med å finne fram, og navigasjonen blir et hinder for å mestre selv enkel lesing som de ville ha fått til i papirformat. Sterke lesere følger derimot ofte de mest effektive navigasjonsstiene og har et rikt utvalg strategier for å nå målet med lesingen. De er også kritiske lesere og vurderer kilders troverdighet og egnethet. Basert på atferdsmønstrene er det også mulig å se tre typer nettlesere i materialet uavhengig av lesekompetanse: De målrettede navigatørene lokaliserer sider raskt og effektivt, med få avstikkere. De har flere strategier for å kontrollere lesingen sin, og blir i liten grad distrahert av uvesentlig informasjon. De ivrige navigatørene er utforskende og utholdende i sin navigasjon, selv om den ikke alltid fører fram. De passive navigatørene finner sjelden de mest effektive navigasjonsstiene, finner ofte ikke fram og besøker færre sider. Studien er gjennomført ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og kan være relevant for lærere og andre skolefolk, prøveutviklere og leseforskere.

The thesis 'Online reading comprehension and navigation - a study of student's reading and navigation strategies' explores readers’ behavioral patterns when reading texts online and combines knowledge from text and reading comprehension research. The concept of navigation, which is an integral part of the process of reading online texts, involves maneuvering virtual space to reach a reading goal. Reading comprehension processes consist both of conscious strategies and unconscious procedures, and this dissertation explores how they relate to reading literacy. The research question is: which navigational strategies differ with students’ reading skills and how can navigational behavior be classified? 666 fifteen-year-olds took part in a test of online reading comprehension in the PISA study, and their navi¬gational paths were logged. These patterns of behavior were analyzed by means of SQL programming, and mixed methods research was applied to analyze behavior and context¬ualized by taking the tasks, the texts and the reading situation into account. The dissertation includes: a) a model of how readers interact with different kinds of hypertexts; and b) a framework for investigating evidence of metacognitive awareness, navigational strate¬gies for pathfinding and control and fix-up strategies when lost. The analysis shows that poor readers are unlikely to use control strategies and lack strategic flexibility. Poor readers have trouble finding their way, and the navi¬gational demands obstruct even the lower levels of meaning-making processes that they do handle in paper format. Good readers, on the other hand, more often follow the most efficient navigation path and display a number of strategies to reach their reading goal. They are also critical readers, assessing the trustworthiness of sources while navigating. Based on the behavioral patterns, three kinds of online readers were observed in the material, independent of reading proficiency. Goal-oriented navigators locate pages swiftly and efficiently, with few detours. They have several strategies to control their reading and are seldom distracted by insignificant information. Eager navigators are exploratory and persistent in their navigation, even if it doesn’t pay off. Passive navigators seldom find the most efficient navigation paths, get lost and visit few pages. The research has been conducted by the Department of Education and School research at the University of Oslo.