Å velje minoriserte språk. Språkpolitikk og språkval i akademia

Abstract

Denne avhandlinga set søkelys på val av minoriserte språk i norsk akademia, nærare bestemt nynorsk og nordsamisk. Ho styrker kunnskapen vår om språkpolitikk som prosess, forholdet mellom aktørskap og struktur og rolla legitimitet spelar i språkpolitikk. Avhandlinga utforskar språkpolitikken ved Høgskulen på Vestlandet og Sámi allaskuvla (Samisk høgskole) og språkvala som er gjorde for institusjonane som heilskap og av tilsette i deira daglege arbeid. Dette er gjort ved å granske utarbeidinga av språkpolitiske retningslinjer og val av publiseringsspråk. Sentrale tema for avhandlinga er språkpolitiske prosessar, språkpolitiske aktørar og legitimitet. Studien kombinerer fleire typar datamateriale: intervju, observasjon, høyringssvar og styringsdokument. Ved Sámi allaskuvla er intervju primærdata, medan observasjon av arbeidet i gruppa som utarbeidde dei språkpolitiske retningslinjene, er den viktigaste datakjelda frå Høgskulen på Vestlandet. Det metodologiske rammeverket er språkpolitisk etnografi, som rettar merksemda mot fem sentrale tema: aktørar, mål, prosessar, diskursar og sosiale og historiske kontekstar. Avhandlinga viser at trass i mange avgrensande strukturar er det mogleg å velje minoriserte språk i akademia i Noreg i dag. Dette vert mogleggjort via støttande språkpolitikk og individuell og kollektiv aktørskap. Avhandlinga bidreg vidare til ei utviding av kva emne det vert forska på innan språkplanleggingsvitskap i Noreg, og kva metodologiske tilnærmingar som vert brukte. Ho bidreg også i diskusjonen kring språkstatus og språkforvalting, særleg gjennom å syne at nynorsk er del av ein diskurs der språkval må forklarast og forsvarast. Gjennom å nytte omgrepet minorisert – som konseptualiserer språkleg ulikskap som resultat av dominansforhold og dynamiske prosessar – synleggjer avhandlinga at språkstatus ikkje er ibuande, men resultat av prosessar og forhold mellom språk snarare enn forhold ved eit språk i seg sjølv.

This thesis draws attention to minoritised languages in Norwegian academia, more specifically Nynorsk and Northern Sámi. It deepens our knowledge about language policy as process, the agency-structure relationship, and the role of legitimacy in language policy. The thesis examines language policies of Western Norway University of Applied Sciences and Sámi University of Applied Sciences (SUAS), language choices made for the institutions as a whole and by employees in their daily work. This is done by studying the development of language policy guidelines and language choices in publications. Key topics in the thesis include language policy processes, language policy actors and legitimacy. The study combines several types of data: interviews, observation, consultative submissions and policy documents. Interviews make up the main dataset from SUAS, while observation of the committee that developed the language policy guidelines form the main dataset from Western Norway University of Applied Sciences. The analysis builds on the ethnography of language policy framework, taking into account agents, goals, processes, discourses, and social and historical context. The thesis shows that despite the many constraining structures, it is possible to choose minority languages in academia in Norway today. This is made possible by supporting language policies and individual and collective agency. The thesis further broadens the scope of topics examined in language policy and planning research in Norway, and extends methodological approaches. It also contributes to the discussion of language status and national language policy, especially by showing that Nynorsk is part of a discourse in which language choices must be explained and defended. By adopting the term minoritised – which conceptualises inequalities among languages as a result of power relations and dynamic processes – the thesis shows that language status is not inherent, but rather results from processes and relations between languages.

Dát dutkkus čalmmustahttá unnitlogugielaid válljema Norgga akademiijas, namalassii ođđadárogiela ja davvisámegiela. Dutkkus suokkarda Vestlándda allaskuvlla ja Sámi allaskuvlla giellapolitihka ja dan giellaválljema mii lea dáhkkojuvvon ásahusaid ovddas ollislaččat ja bargiin iežaset beaivválaš barggus. Dat lea čađahuvvon dainna lágiin ahte lea guorahallojuvvon movt giellapolitihkalaš njuolggadusat leat ráhkaduvvon ja almmuhangiella válljejuvvon. Dutkosa guovddáš fáttát leat giellapolitihkalaš proseassat, giellapolitihkalaš oassálastit ja legitimitehta. Dutkkus ovttastahttá máŋggalágan diehtoávdnasiid: jearahallamiid, áicamiid, gulaskuddanvástádusaid ja stivrendokumeanttaid. Sámi allaskuvllas leat jearahallamat primáradieđut, ja deháleamos diehtogáldut Vestlándda allaskuvllas leat áicamat dan joavkku barggus mii ráhkadii daid giellapolitihkalaš njuolggadusaid. Metodogalaš rámmaásahus lea giellapolitihkalaš etnografiija, mii fuomášuhttá vihtta guovddáš fáttá: oassálastiid, mihtuid, proseassaid, diskurssaid ja sosiála ja historjjálaš konteavsttaid. Dutkkus čájeha ahte vaikko leat olu ráddjejuvvon struktuvrrat, de lea odne vejolaš válljet unnitlogugiela akademiijas Norggas. Giellapolitihkka mii doarju ja individuála ja kollektiivvalaš oassálastin dahket dan vejolažžan. Unnitlogugielaid válljema dutkan buktá ođđa ipmárdusa akademiija giellapolitihka ja giellaválljema birra. Dutkkus nanne min máhtu giellapolitihka birra proseassan, oassálastima ja struktuvrra oktavuođa birra ja legitimitehta rolla birra giellapolitihkas. Dutkkus veahkeha viiddidit dan makkár fáttát LPP-suorggis dutkojuvvojit Norggas, ja makkár metodologalaš lahkonanvuogit adnojuvvojit. Dat váikkuha maid digaštallama giellastáhtusa ja giellahálddašeami birra, erenoamážit go čájeha ahte ođđadárogiella lea oassi dakkár diskurssas gos giellaválljen ferte čilgejuvvot ja bealuštuvvot. Go doaba unnitlohku adnojuvvo – mii konseptualisere gielalaš iešguđetláganvuođaid boađusin dominánsaoktavuođas ja dynámalaš proseassain – de čalmmustahttá dutkkus ahte giellastáhtus ii leat juoga siskkáldas, muhto boađus proseassain ja gielaid oktavuođain.