| dc.description.abstract | Oppgaven er en kvalitativ studie som undersøker fraværsrutiner og tiltak for ungdomsskoleelever med alvorlig skolefravær. For å svare på problemstillingen har jeg benyttet et teoretisk rammeverk som fundament for analyse av datafunnene. Datagrunnlaget kommer fra intervjuer med ledere og lærere på tre ungdomsskoler i en liten kommune på Østlandet. Elever med alvorlig skolefravær er en elevgruppe som har fått større og større oppmerksomhet de siste årene, både fra politisk hold og i mediene. Flere NOU’er og andre offentlige utredninger undersøker de samfunnsøkonomiske kostnadene ved at flere elever ikke fullfører videregående på normert tid. Elever som har et alvorlig skolefravær i grunnskolen er overrepresentert på statistikken over de som ikke fullfører videregående skole på normert tid. Denne studien er konsentrert om elever som har alvorlig skolefravær, som i utgangspunktet ønsker å gå på skolen, men av ulike grunner ikke klarer det. Dette fenomenet ble tidligere definert som skolevegring. Jeg ville studere hvilken betydning fraværsrutiner og organisasjonsstruktur har for skolenes mulighet til å avdekke begynnende fraværsproblematikk samt undersøke hvilke tiltak skolene iverksatte for elever med alvorlig skolefravær. De formelle ledelsesstrukturene ved skolene var nokså like, ledergruppene besto av rektor og avdelingsledere. På alle tre skolene virket det som personale hadde en felles forståelse av visjon og mål for denne elevgruppen, skolene hadde kultur for kollektiv kunnskapsutvikling og lederne gav lærerne høy grad av autonomi og delegert ansvar. Imidlertid var rollefordelingen organisert noe ulikt på de tre skolene. På en skole prioriterte de den beste relasjonen, i praksis tok ofte ledelsen over den daglige kontakten, mens på de to andre skolene var det kontaktlæreren som hadde oppfølgingsansvar med støtte fra ledelse, sosiallærer, helsesykepleier og noen ganger eksterne instanser. De analyserte funnene fra intervjuene indikerte en sammenheng mellom skolenes fraværsrutiner, organisasjonsstruktur, samarbeid med hjemmet, tidlig intervensjon og tilpassede relasjonelle, kommunikative og miljørettede tiltak og elevgruppens sjanser for en vellykket tilbakeføring til skolen og klasserommet. Informantene identifiserte lærers relasjon til eleven som den viktigste enkeltfaktoren for en vellykket tilbakeføring til skolen ved alvorlig skolefravær. Andre faktorer som trygt og godt skole- og klassemiljø, samarbeid og dialog mellom hjem og skole, i tillegg til varm og tydelig klasseledelse, ble fremhevet av informantene som essensielle både for å forebygge fravær og for å hjelpe denne elevgruppen tilbake til skolen etter lengre tids fravær. | nob |