Abstract
Det er godt dokumenterte effekter av foreldres psykiske vansker og en negativ foreldrestil på barns utvikling. En emosjonelt ikke-støttende foreldrestil har negative effekter på barns emosjonelle kompetanse, og eksternaliserende vansker hos barnet virker å være det mest betydningsfulle utfallet av svekket emosjonell kompetanse. Familieprosessmodellen foreslår at sosioøkonomisk status indirekte påvirker barnets utvikling negativt, gjennom psykiske utfordringer hos foreldrene, som igjen påvirker foreldrestil. Denne studien testet familieprosessmodellen i et norsk utvalg, basert på allerede innsamlede T1-data fra den pågående N-TIK-studien ved UiO. Utvalget bestod av foreldre til 254 førskolebarn i 4-5-årsalder (129 jenter og 125 gutter), der foreldrene svarte på selvrapporteringsskjemaer knyttet til faktorer hos seg selv og hos barnet sitt. Totalt 431 foreldre deltok i studien, hvorav 247 var mødre og 184 var fedre. Studiens hypoteser tok utgangspunkt i familieprosessmodellen, og benyttet atferdsvansker hos barnet som utfallsvariabel på en negativ utvikling hos barnet. Hypotesene forventet at det ville finnes indirekte negative effekter av familiens økonomiske status på atferdsvansker hos barnet, via foreldrenes psykiske vansker og foreldrestil. Studien hadde også en hypotese om at psykiske vansker hos foreldrene og en ikke-støttende foreldrestil isolert sett ville være assosiert med en økning i atferdsvansker hos barnet. Studien fant støtte for hypotesene i dette utvalget. Resultatene viste at summen av de indirekte effektene av økonomisk status på barnets atferdsvansker hadde en liten, men statistisk signifikant effekt, både i fedrerapporterte og mødrerapporterte data. Av de enkelte indirekte effektene var det kun én indirekte effekt som var signifikant; via psykiske vansker hos mødrene. Resultatene viste også at foreldrenes psykiske vansker og en ikke-støttende foreldrestil hver for seg var positivt relatert til atferdsvansker hos barnet, med små til moderate effektstørrelser. I både mødre- og fedrerapporterte data var psykiske vansker hos foreldrene den største prediktoren for en økning i atferdsvansker hos barnet. Disse funnene diskuteres i lys av annen forskning, og mulige kliniske implikasjoner drøftes.