Abstract
Denne oppgaven tar for seg hvordan lærere ved videregående skoler med et høyt antall minoritetsspråklige studenter vurderer grammatikkundervisning, og i hvilke sammenhenger de underviser i grammatikk. Forskningsspørsmålene som jeg har prøvd å finne svar på i denne oppgaven er: 1. Hvordan definerer disse lærerne begrepene grammatikk og flerspråklighet? 2. Hva ligger til grunn når disse lærerne planlegger sin undervisning? 3. I hvilken grad bruker de grammatikk i sin undervisning, og i samsvar med hvilke temaer? 4. Hvordan legitimeres undervisning i grammatikk for de flerspråklige elevene? 5. I hvilken grad opplever lærerne grammatikkundervisningen som betydningsfull? Utvalget i oppgaven består av tre dybdeintervjuer av lærere som underviser ved videregående skoler rundt om i Oslo. Mine hovedfunn i denne oppgaven kan oppsummeres slik: Lærere mener at grammatikkundervisning er viktig, og de har sett forbedringer i språket hos flerspråklige elever etter å ha hatt undervisning i emnet, men til tross for dette så blir grammatikk nedprioritert. Dette blir begrunnet med at det ikke er nok tid til å gå gjennom alle emnene i norsk, og at andre emner er viktigere Lærere underviser vanligvis i grammatikk i samsvar med sidemålsundervisning eller for å forbedre elevenes skriftlige produksjon Lærere i dag er ikke klare over sine posisjoner som andrespråkslærere, og ikke kun morsmålslærere.