Abstract
Denne studien har utforsket hvordan psykologer og terapeuter vurderer betydningen av parterapi for flerkulturelle par i Norge, hva som er tilbudet til disse parene og hva terapeutene vurderer som særlig vesentlige elementer i slik terapi. Prosjektet ble gjennomført ved hjelp av kvalitative intervjuer med fem parterapeuter som arbeider med flerkulturelle par i familievernet og i privat praksis. Tilbudet om parterapi for flerkulturelle par er etablert i familievernet i Norge. Terapeutene beskriver viktigheten av parterapi for flerkulturelle par da mange av dem har høy grad av “distress” og “disconnection” som kan skyldes mange faktorer, deriblant kulturelle forskjeller og utfordringer i kommunikasjon, språkforståelse og samspill. De opplever at arbeidet med parene kan være utfordrende, siden god alliansebygging, særlig med den utenlandske parten, krever tid. Terapeutene erfarer at måten de møter parene på, er viktigere enn metoden de anvender i terapien for utfallet av intervensjonen. Samtidig ønsker terapeutene mer kunnskap om hvordan parene selv opplever terapien, og hvordan de selv evaluerer terapiforløpet. De savner derfor mer forskningsbasert kunnskap på dette feltet her i Norge som kan bidra til å videreutvikle terapitilbudet for denne gruppen. Parterapeutene baserer arbeidet sitt i stor grad på utenlandske, fortrinnsvis amerikanske, anbefalinger. Prinsippene og strategiene som i dag brukes i terapi med flerkulturelle par, er ikke grunnleggende forskjellige fra de som brukes for samme-kulturelle par. Det finnes ingen spesiell måte å behandle flerkulturelle par på. Imidlertid trenger visse problemer mer oppmerksomhet og særlige vurderinger som kan skyldes kulturelle forskjeller. Funnene i denne studien kan gi parterapeuter i familievernet økt kunnskap om og forståelse for behovene hos denne gruppen, hva som skal til for å utvikle mer kompetanse på området, og hvordan dette kan gjøres gjennom ulike tiltak og strategier som beskrevet i diskusjonen.