Abstract
Forfatter: Peder Frogner Tittel: For hvem og hvordan fungerer CBT-I: En litteraturstudie av moderatorer og mediatorer i CBT-I Veileder: Silje Endresen Reme Innledning: Cognitive Behavioral Theraphy for Insomnia (Heretter omtalt som: CBT-I) har vist seg effektiv i en rekke studier. Det eksisterer faglig konsensus rundt CBT-I sin posisjon som gullstandarden for behandling av insomni, tydeliggjort i de nasjonale, europeiske og amerikanske retningslinjene for behandling av insomni. Det er fortsatt noe uklart; hvordan, for hvem og under hvilke betingelser fungerer CBT-I. Litteraturstudien forsøker derfor å samle og sammenstille, de foreløpig kjente moderatorene og mediatorene til CBT-I, for å besvare den følgende to delte problemstillingen: 1) Hvilke faktorer modererer effekten av CBT-I? 2) Hvilke faktorer medierer effekten av CBT-I på søvnproblemene? Teori: Studien tar utgangspunkt i den biopsykososiale modellen og dens forståelse av insomni. Funnene blir drøftet i tråd med modellens sine tre hovedkomponenter: Biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Funn: Moderatorer som ble funnet: i) Effekten modereres av søvnlengde forut for behandling. De med kortere søvnlengde ved behandlingens oppstart hadde en redusert effekt. Blant pasienter med komorbid schizofreni eller annen psykoselidelse ble derimot det motsatte funnet; at de med kortere søvnlengde hadde størst effekt. ii) Deltakere som opplevde at partneren støttet behandlingen hadde en økt effekt. iii) Deltakere med høyere forventninger til behandlingen og som fant metoden mer troverdig ved oppstart hadde økt effekt. iv) Terapeutledet behandling har større effekt sammenlignet med selvhjelpsbehandling uten involvering av en terapeut. v) Faktorer som modererte frafall fra behandlingen; høy BMI, lav utdannelse, arbeidsledighet, økt forekomst av komorbid psykisk lidelse, høyere selvrapportert symptomtrykk knyttet til insomni og CBT-I som ikke var ledet av en terapeut. Mediator som ble funnet; i) grad av opplevd evne til selv å påvirke egen søvn medierte effekten av reduksjon i selvrapporterte symptomer. Konklusjon: Studien har en rekke implikasjoner både for forskningsfeltet og for den praktiserende kliniker. Forskningsfeltet bør i større grad fokusere på å avdekke CBT-I sine mediatorer. Klinikeren bør ta høyde for funnene og benytte seg av kunnskapen i behandlingen.