Abstract
Denne oppgaven handler om språkvalg i L2 Engelsk klasserom, sett fra et elevperspektiv. Som en del av en større forskningskontekst som omhandler bruk av L1 i L2 klasserom, har en studie fra Linking Instruction and Student Experience (LISE ) prosjektet (Brevik & Rindal, forestående) demonstrert hvilke språk som er til stede i engelsk klasserom på ungdomstrinnet i Norge, og særlig hvordan L1 blir brukt. Det er likevel begrenset informasjon om elevenes syn på hvordan språk brukes i de klassene. Denne avhandlingen ønsker derfor å inkludere elevstemmene gjennom en kvalitativ studie med deltakere fra to av engelskklassene som var en del av LISE-prosjektet. Klassene hadde svært ulik bruk av L1 norsk og L2 engelsk. Denne studien har et todelt mål; studien ønsker å styrke kunnskap om deltakernes språkpreferanser for ulike L1 funksjoner som beskrevet av Brevik and Rindal (forestående) (e.g., ‘scaffolding’ og ‘metalingvistisk forklaring’), samt å utforske hva elevene rapporterer at påvirket det muntlige språket deres i deres respektive engelsktimer. Deltakerne ble intervjuet ved bruk av nøye utvalgte klipp fra LISE video data (e.g. en sekvens hvor en deltaker snakker L1 norsk) for metoden ‘stimulated recall’ (Gass & Mackey, 2017). Denne metoden er særlig egnet for å guide selvrefleksjon. Studiens funn indikerer at det er et avvik mellom praksis for L1 bruk som fremstilt i forskning og deltakernes oppgitte språkpreferanser, som er knyttet til hvordan deltakerne opplever at de selv lærer engelsk best mulig. Dette avviket var spesielt synlig når det gjaldt grammatikkundervisning, hvor alle seks deltakerne oppga en preferanse for engelsk heller enn L1 norsk. De var også i favør for aksept for kodeveksling i L2 engelsktimer. Videre avdekket intervjuene at hver av elevene kunne oppgi flere påvirkende faktorer på deres muntlige språk, og at lærerens praktisering av språk var viktigst av disse faktorene. Faktorene som ble rapportert kan sees i lys av forskning på ‘willingness to communicate’. Implikasjonene fra studien er optimistiske av natur, ettersom funnene kan sees som forslag til ting en lærer kan modifisere for å optimalisere hvordan språk brukes for å fremme læring.