Abstract
Det er dokumenterte variasjoner i hvordan, når, og hvor mye norske engelsklærere bruker og tillater norsk, og bruker og fremmer engelsk, i klasserommene sine. Denne studien har som mål å undersøke hva to engelsklærere på ungdomsskoletrinnet rapporterer om sine egne språkvalg og språkpraksiser og hvordan denne rapporteringen sammenfaller med data som antyder deres faktiske språkpraksis. Videre, har denne studien som mål å utforske om rapporteringen og språkpraksisen reflekterer et bestemt språkideal. Problemstillingen er: Hvor klar over sin egen språkpraksis er to norske engelsklærere, og reflekterer oppfatningene og språkpraksisene deres språkidealer? For å undersøke dette benytter studien seg av tre metoder: (i) kvalitative lærerintervjuer som innbefatter stimulated recall, (ii) videoobservasjon, og (iii) et kvalitativt spørreskjema. Den kvalitative dataen som informerer studiet ble analysert ved bruk av tematisk analyse. Deltagerne i denne studien har tidligere deltatt i videoforskningsprosjektet LISE og danner utvalget på grunnlag av å ha blitt identifisert å demonstrere forskjellige språkpraksiser i engelskklassene sine. Videoopptak av deltagernes engelskklasser ble gjort tilgjengelige til denne studien og et utvalg videoklipp ble brukt som audiovisuelle stimuli i lærerintervjuene, samt analysert som en del av datagrunnlaget for studien. Kvantitative data, innhentet av LISE-prosjektet, som omhandler deltagernes bruk av Norsk i de observerte engelsktimene, ble også sammenliknet med studiens funn. Studiens funn antyder at lærerne er klar over hvor mye av hvert språk de bruker i sine respektive klasserom, og, til en viss grad, hva som påvirker valgene deres. Funnene antyder også at deltagerne er mindre klar over sin egen språkbruk når det gjelder spesifikke språkfunksjoner og hvilket språk de i hovedsak bruker i situasjoner der de benytter seg av disse språkfunksjonene. Videre, antyder funnene at bare dataen til én av studiens deltagere viste et identifiserbart språkideal, basert på studiens antagelse om språkidealer.