| dc.description.abstract | Bakgrunn: Adoptivbarn har hatt en spesiell start på livet sammenlignet med sine ikke-adopterte jevnaldrende. Dette kan utgjøre en risiko for senere utvikling. Tidligere forskning viser blant annet at noen internasjonalt adopterte barn og unge har forhøyet sannsynlighet for å utvikle en rekke vansker, inkludert symptomer på tilbaketrukkethet, samt uoppmerksomhet og overaktivitet. Dette kan delvis skyldes understimulerte forhold før adopsjonsformidlingen. Samtidig ser det ut til at de fleste adoptivbarn klarer seg godt i sine nye hjemland til tross for at de har vært utsatt for risiko. Det mangler imidlertid forskning om beskyttelsesfaktorer som kan bidra til god utvikling hos denne gruppen. Blant annet har prososialitet vist seg å virke som en beskyttende faktor mot flere negative utviklingsutfall blant normalpopulasjonen. Formålet med denne oppgaven var således å undersøke hvorvidt prososialitet har en beskyttende effekt på noen typer vansker hos internasjonalt adopterte barn. Metode: Et utvalg av 119 utenlandsadopterte barn adoptert til Norge før 2-årsalder, ble undersøkt fra de var 4 år og til de gikk i slutten av 3. klasse på barneskolen. Datamaterialet kommer fra den longitudinelle studien «Internasjonalt adopterte barns tidlige utvikling i sine nye familier og på skolen», som ble gjennomført av Monica Dalen og kolleger på Institutt for spesialpedagogikk ved Universitet i Oslo. Resultat: Hierarkiske regresjonsanalyser viste at det var en statistisk signifikant interaksjonseffekt av prososialitet på utviklingen av tilbaketrukkethet (β = -.25, p = .006). Den gjorde at barna som skåret høyere på prososialitet, skåret lavere på tilbaketrukkethet i 3. klasse. I tillegg ble symptomene på vansker redusert over tid, særlig etter skolestart. Det var likevel noen som fortsatt skåret høyt på både tilbaketrukkethet, samt uoppmerksomhet/ overaktivitet, i slutten av 3. klasse. Selv om prososialitet virket beskyttende mot utviklingen av symptomer på tilbaketrukkethet, var det ingen beskyttende effekt på uoppmerksomhet/overaktivitet, ei heller en statistisk signifikant kjønnseffekt i utviklingen av disse vanskene. Konklusjon: Forebyggende tiltak bør fokusere på å øke nivået av prososialitet blant adopterte barn og unge, ettersom dette kan virke beskyttende mot utviklingen av noen typer vansker. Det kreves imidlertid mer forskning for å kunne identifisere beskyttende faktorer mot utviklingen av uoppmerksomhet/overaktivitet, da dette ser ut til å være robuste vansker i denne gruppen. Resultatene i denne studien bidrar til tidligere forskning som indikerer at majoriteten av adoptivbarn utvikler seg tilfredsstillende etter adopsjonsformidlingen. Det viser at ressurssterke foreldre, nye omgivelser og sosiale arenaer med jevnaldrende i deres nye hjemland, ser ut til å virke fremmende på utviklingen deres. | nob |