| dc.description.abstract | En møtearena i norsk videregående skole er trekantmøter, hvor trinnleder, rådgiver og kontaktlærer møtes for å diskutere saker knyttet til elevers læring. Videregående skoler kan oppfattes som en byråkratisk skoleform med en fagorientert profesjonskultur, men det har skjedd en utvikling til et økt fokus på elevenes læringsutbytte og læringsfelleskap (Helstad, 2012). Skoleledere har fått en ny rolle som pedagogiske ledere der de skal utfordre lærere til å reflektere over egen og andres praksis med tanke på elevers læringsutbytte. Dette fokuset er forankret i opplæringsloven (1998 §1-3) om tilpasset opplæring. Med dette som utgangspunkt vil vi i denne oppgaven besvare følgende problemstilling: «Hvordan brukes trekantmøter til oppfølging av lærere i arbeidet med realisering av målet om tilpasset opplæring i videregående skole?» Det teoretiske fundamentet i studien bygger på teorier og modeller innen profesjonsutvikling i skolen, skoleleders rolle med tanke på elevers læringsutbytte og kollektiv ledelse. Som rammeverk for oppgaven utgjør Robinsons (2011) modell om elevsentrert ledelse. Vi har valgt å benytte en kvalitativ metode i form av semistrukturerte intervjuer av fem trinnledere ved fem forskjellige skoler i en fylkeskommune for innsamling av empiri. Vi transkriberte intervjuopptakene og kategoriserte uttalelser etter en fastsatt koding. Ved hjelp av den teoretiske forankringen, modellen til Robinson (2011) og vår empiri, har vi kommet frem til noen hovedfunn. Trekantmøtene på skolene ble initiert for å komme tettere på elevene gjennom et nært samarbeid mellom ledere, rådgivere og kontaktlærere. Det ble i hovedsak diskutert elever med faglige og psykososiale utfordringer på trekantmøtene. Grunnen til denne prioriteringen var sterke styringssignaler fra skoleeier, begrenset med tid og klassestørrelse. Vi har dermed i denne oppgaven argumentert at trekantmøter ikke består av diskusjoner om tilpasset opplæring som er i tråd med opplæringsloven (1998, § 1-3). Et annet funn som vi ønsker å fremheve er at informasjon fra trekantmøter kun i noen grad ble brukt til profesjonsutvikling gjennom diskusjoner og refleksjoner, direkte mellom trinnleder og lærere, og i klasselærermøter. Trinnlederne var ikke bevisste på å bruke utforskende spørsmål for å skape refleksjon og utvikling av undervisningsmetoder. Vi avslutter oppgaven med å fastslå at informasjon fra trekantmøter blir brukt delvis i oppfølging av lærere, men for å øke elevers læringsutbytte bør disse strukturene utvikles videre. Selv om denne studien ikke kan generaliseres, kan funnene inspirere til videre forskning på feltet. | nob |