Abstract
Bakgrunn: Yoga er en østlig spirituell praksis med røtter flere tusen år tilbake i tid. I dag praktiseres yoga over hele verden og er blitt en populær form for trening og stressmestring i Vesten. De to siste tiårene har det vært en sterk økning i antall vitenskapelige publikasjoner som omhandler yoga, og praksisens helsefremmende effekter i ulike kliniske populasjoner er etter hvert godt dokumentert. Formål: Å undersøke om yoga også kan ha positive effekter i normalbefolkningen. Problemstilling: Er en helhetlig form for yogapraksis, bestående av fysiske øvelser, pusteøvelser og meditasjon, relatert til bedret psykisk helse og livskvalitet i ikke-kliniske utvalg? Metode: Systematisk litteraturgjennomgang av randomiserte kontrollerte studier identifisert i PubMed og PsychInfo. Resultater: Tolv studier ble vurdert å møte inklusjonskriteriene. Samlet antyder studiene en effekt av yoga på livskvalitet via økt velvære, mindfulness og selvmedfølelse, samt redusert stress, angst og depresjon. Metodiske utfordringer ved de inkluderte studiene og litteraturgjennomgangen som helhet gjør imidlertid at funnene bør tolkes med forsiktighet. Diskusjon: Studiens funn er drøftet opp mot tidligere forskningsfunn. Metodiske utfordringer, mulige virkningsmekanismer og mediatorer, samt implikasjoner for klinisk praksis, forebyggende arbeid på samfunnsnivå og fremtidig forskning er også diskutert. Konklusjon: Studien støtter det økende evidensgrunnlaget for positive effekter av yoga. Gitt at yoga har en effekt på psykisk helse og livskvalitet også i normalbefolkningen impliserer det at yoga har en effekt ut over symptomreduksjon. Det er imidlertid behov for mer forskning for å avklare sammenhengen mellom yoga, psykisk helse og livskvalitet.