Abstract
Bakgrunn: Depresjon i den perinatale fasen rammer omkring 10-15 % av alle barselkvinner og 10 % av fedre. Psykisk lidelse hos en av eller begge foreldrene i denne perioden, inkludert depresjon, er én av flere kjente risikofaktorer for senere uheldige utfall hos barnet. Velutviklede sosiale og emosjonelle ferdigheter hos små barn er grunnleggende for all videre utvikling, og en skjevutvikling på dette området kan sees allerede i spedbarnsalder uttrykt som tilbaketrekning, uro, engstelse, mistrivsel og utagerende atferd. Ettersom sosio-emosjonell utvikling i de første leveårene først og fremst utfolder seg i konteksten av det nære samspillet med foreldre, har denne litteraturgjennomgangen avgrenset seg til å undersøke sosio-emosjonell fungering målt ved bruk av foreldrerapporterte spørreskjemaer. Det overordnede forskningsspørsmålet som undersøkes i denne studien er hvordan foreldres perinatale depresjon påvirker den sosio-emosjonelle fungeringen hos spedbarn fra null til 12 måneder og deretter hos småbarn fra 13 til 24 måneder. Videre undersøkes hvorvidt mødres og fedres perinatale depresjon påvirker den sosio-emosjonelle fungeringen hos barna ulikt. Metode: Det ble utført et systematisk litteratursøk i søkemotoren OVID PsycINFO og 1280 treff ble gjennomgått. Totalt 15 studier møtte inklusjonskriteriene for søket. Disse har blitt systematisk vurdert og danner grunnlaget for resultatene. Resultater: Fjorten av de 15 studiene som ble identifisert fant en sammenheng mellom mødres perinatale depresjon og den sosio-emosjonelle fungeringen hos sped- og småbarn, både fra fødsel til 12 måneder og fra 13 til 24 måneder. Studiene fant en negativ påvirkning på barnas sosiale og emosjonelle kompetanser blant annet i form av engstelse, aggresjon, reguleringsvansker og utagerende atferd. Andre forhold som lot til å ha betydning for denne sammenhengen var tidspunkt for depresjon og prematuritet. Det ble også observert kjønnsforskjeller mellom barna. Litteratursøket identifiserte ingen studier som har undersøkt sammenhengen mellom fedres perinatale depresjon og den sosio-emosjonelle fungeringen hos barn i alderen null til 24 måneder som møtte inklusjonskriteriene. Konklusjon: Resultatene viser at mødres perinatale depresjon har en negativ effekt på den sosio-emosjonelle fungeringen hos sped- og småbarn de to første leveårene. Det er fortsatt behov for mer omfattende og detaljerte beskrivelser av nøyaktig på hvilken måte barnas sosio-emosjonelle kompetanser påvirkes. Forskningsfeltet er preget av ulik begrepsbruk og operasjonalisering, og videre forskning bør både replisere funnene til de eksisterende studiene, samt undersøke mer spesifikt hvilke sider ved den sosio-emosjonelle fungeringen som berøres, og i hvilken grad. Det er også behov for at fremtidig forskning fokuserer på fedres perinatale depresjon knyttet til den sosio-emosjonelle fungeringen hos sped- og småbarn.