Abstract
Epistaxis er en vanlig medisinsk tilstand, som rammer nær 10 % av befolkningen minst en gang i livet. Da tilstanden også er hyppig forekommende hos barn og unge, er det svært viktig å gi god og skånsom behandling. I den forbindelse undersøker vi her muligheten for om den utbredte bruken av nesetamponade kan erstattes med en effektiv og mer skånsom behandling, ved bruk av topikal traneksamsyre (TXA).
Vi har i vår oppgave valgt å se på to enkeltstudier som studerer behandling av fremre epistaxis med topikal TXA. Begge studier har vise gode resultater når det gjelder blødningsstans og reduksjon av reblødning første 7 dager. På bakgrunn av disse studiene anbefaler UpToDate TXA som et supplement til dagens behandling med nesetamponade. Da det generelle kunnskapsgrunnlaget om effekt av topikal behandling med TXA per i dag er utilstrekkelig, er det behov for videre randomiserte, kontrollerte studier for å nå en endelig konklusjon. All forskning som foreligger på behandling med topikal TXA tilsier at behandlingen er trygg, og det er ikke vist økt forekomst av komplikasjoner eller systemiske bivirkninger.
Vi har i vår oppgave valgt Allmennlegevakten i Oslo som vårt mikrosystem. Ifølge Metodeboken for Legevakten i Oslo skal pasient først over telefon anbefales tiltak hjemme som kompresjon over nesebor, kjølig element over neseryggen og sette bomullsdott med olje inn i neseboret. Ved fortsatt blødning skal pasienten komme til legevakten for behandling. Der gjøres det kompresjon av neseboret og innsetting av nesetamponade. Ved manglende effekt skal pasienten henvises videre til ØNH-avdeling for videre behandling. Bruk av topikal TXA er ikke nevnt i nåværende retningslinjer.
I dette kvalitetsforbedringsprosjektet ønsker vi å implementere TXA som topikal behandling av fremre epistaxis. Kvalitetsindikatorer valgt for prosjektet er andel konsultasjoner hvor behandling med topikal TXA gjennomføres. Videre vil vi kartlegge blødningsstans etter 10 minutter, andel henvisninger til ØNH-avdeling og behandling med nesetamponade som indikasjon på behandlingssvikt. I tillegg vil vi måle om det er forskjell i pasienttilfredshet hos pasienter som behandles med TXA sammenlignet med nesetamponade. Tiltakene som skal gjennomføres er (I) å oppdatere Metodeboken for Legevakten i Oslo, (II) informere ansatte via epost, samt under morgenmøter og fagdager (III) lage utstyrspakke for epistaxisbehandling og (IV) gjøre ny behandlingsalgoritme tilgjengelig på behandlingsrom.
Vi anbefaler lokalbehandling med TXA til bruk ved fremre epistaxis før man igangsetter behandling med nesetamponade. Vår anbefaling begrenser seg til pasienter uten økt risiko for tromoemboliske episoder grunnet begrensninger i populasjonene studert i dagens forskning. Det er videre ønskelig med ytterligere forskning på området.