Abstract
Fremmedlegeme på øyet er en hyppig kontaktårsak i legevaktssammenheng i Norge. I følge Norsk Legemiddelhåndbok er vanlige årsaker blant annet sandkorn, slipestøv og partikler fra smergelskiver1. Skarpe partikler kan gi dype, persisterende rifter i korneaepitelet. Tilstanden er smertefull og kan potensielt medføre varig synsforstyrrelse.
De fleste retningslinjer, både nasjonale og internasjonale, anbefaler rask fjerning av fremmedlegemet for best mulig prognose. Retningslinjene for videre behandling av den gjenværende kornea-skaden etter fjerning er imidlertid noe varierende, og det er grunn til å tro at denne variasjonen også gjenspeiles i klinisk praksis.
I denne oppgaven ønsker vi å se på hvor stor denne variasjonen er i et valgt mikrosystem. Videre vil vi forsøke å avklare kunnskapsstatus for deretter å identifisere tiltak for kvalitetsforbedring i mikrosystemet vårt. Vi vil i oppgaven presentere en plan for implementering av tiltak, samt finne mål eller indikatorer for å se i hvilken grad vi har lykkes med å implementere disse. Avslutningsvis vil vi gjøre et forsøk på å evaluere prosjektet - både det faktiske produktet, men også prosessen, organiseringen og gjennomførelsen.