Abstract
Tema for studien har vært å forske på hvordan digitale verktøy preger skoleledernes profesjonelle yrkesutøvelse. Utgangspunktet har vært en kvalitativ studie, hvor vi har intervjuet seks skoleledere fra to kommuner; to rektorer og en representant for skoleeier i hver av kommunene. Hensikten har vært å belyse relasjoner mellom mennesker og teknologi, hvor det sosiale og det materielle sammen skaper en ny forståelse. Når man ser på slike relasjoner får det konsekvenser for læring og profesjonalitet i skolen. Vi har brukt verktøyet Insight som et konkret fenomen når vi undersøker problemstillingen. Vi har tre hovedfunn. Vårt første hovedfunn er at informantene uttrykker at de har nok informasjon gjennom den data de allerede kan hente ut fra digitale verktøy, og at det ikke er behov for flere tester og kartlegginger i skolen i dag. I avslutningen spør vi oss på bakgrunn av funnet om hvem, eller hva som styrer skoleutviklingen. Vårt neste funn er at den ene kommunen ikke er opptatt av hvordan data blir koblet sammen i verktøyet Insight. Avslutningsvis spør vi oss om datagrunnlaget er en sannhet ledere ikke kjenner innholdet i? Vårt siste hovedfunn er at informantene viser til påvirkningen, og den opplevde ansvarliggjøringen, media utøver gjennom rollen de har i nettverkene. Dilemmaet om hvem som har makten til å ansvarliggjøre i skolen i dag reises derfor som et spørsmål. Skolen har alltid brukt artefakter som er viktige for kunnskapsformidlingen, for eksempel tavle, kritt og bøker. Digitale verktøy er nå en del av skolehverdagen for elever og lærere, de samme verktøyene brukt i skoleutviklingen av skoleledere. Når flere komponenter spiller sammen kan en derfor ikke si at læring bare er en sosial aktivitet, men også får sosio-materiell dimensjon. Det var derfor viktig for oss å anlegge et sosio-materielt perspektiv for å forstå hvordan mennesker og teknologien virker sammen. Vi anser at det trengs mer forskning på hvordan aktøren digitale verktøy samspiller med lederne i skolen og med skoleutviklingen. Videre mener vi at å forske i et sosio-materielt perspektiv gjør at man kan bedre ’se’ skolens nye hverdag med et slikt blikk. Undervisningsstandarder som virker inn som “immutable mobiles” er også et område det hadde vært spennende å forske videre på.