| dc.description.abstract | Oppgaven er en kvalitativ casestudie som utforsker hvordan mellomledere i skolen balanserer mellom makt og tillit i sin ledelsesutøvelse. For å svare på problemstillingen har jeg benyttet et teoretisk rammeverk som fundament for analyse av fenomenet. Datagrunnlaget kommer fra tre mellomledere som har ulik erfaring fra forskjellige skoler, utdanningsprogram og ansvarsområder. Deres fortellinger og personlige erfaringer om ledelsesutøvelse gir et sammensatt bilde av hvordan fenomenet kommer til uttrykk i mellomledernes komplekse handlingsrom. Mellomlederne i min studie balanserer mellom makt og tillit hele tiden. Funnene viser at de benytter ulike former for makt for å påvirke og gjennomføre endringer på kollektivt og individuelt nivå. Slike former for makt kan være argumentasjon med grunnlag i forskning og empiri, eller de viser seg gjennom systemer som avtaler og rutiner. Makt er spesielt fremtredende i situasjoner som oppfattes som vanskelige. Videre ønsker mellomledere å fordre tillit, men føringer ovenfra sammen med motstand fra enkeltindivider nedenfra er en utfordring. Motstand nedenfra kommer til uttrykk i spenningsforholdet mellom personlig autonomi (selvstyring) og profesjonell autonomi. Det er situasjonene, relasjonene, legitimiteten og mandatet som mellomlederne har, som styrer når makt skal benyttes og når det skal brukes tillit. Risiko handler om det å gi fra seg kontroll i en usikker verden. Mellomlederne i studien er opptatt av kontroll for å ivareta skolens verdier og dets mål. Deres ledelsesutøvelse skal komme elevene til gode. Det er flere faktorer som innvirker på hvorvidt mellomlederen er villig til å risikere tillit på bekostning av kontroll. Hvordan den enkelte mellomleder gir tillit avhenger blant annet av omfanget og kompleksiteten i arbeidsområdet. Eksempelvis kan mellomlederen begrense risikoen ved å avgjøre hva slags oppgaver som skal delegeres. Implikasjonene studien gir tar for seg utfordringen i mellomledernes komplekse handlingsrom. De opererer i et spenningsfelt mellom administrative og pedagogiske oppgaver, og omfanget av ansvarsområdet og deres fagkompetanse påvirker deres ledelsesutøvelse. Hvis arbeidsområdet er stort, er tendensen at det gis mer tillit samtidig som risikoen for dysfunksjonell praksis øker. Således har mellomlederne tillit til systemer og strukturer fordi dette reduserer risikoen, skaper langvarig stabilitet i organisasjonen, og gir både dem og lærere trygghet. | nob |