Abstract
Bakgrunn: Internasjonalt behandles stadig flere mennesker for psykiske lidelser ved hjelp av e- terapi. Samtidig tilbyr norske psykologer behandling over internett i relativt liten grad – dette til tross for at teknologiene for å gjøre dette, er tilgjengelige i Norge. Denne studien undersøker hva som kan få kommende psykologer til å tilby e-terapi i større grad. Studien fokuserer på etablerte forklaringsvariabler for brukeraksept for teknologier på individ og gruppenivå. For å kunne gjøre dette, har vi tatt utgangspunkt i UTAUT 2-modellen for brukeraksept. Vi har også undersøkt relevansen av forklaringsvariabelen identitet, som ikke er en del av UTAUT 2-modellen. Metode: Studien kombinerer kvantitative og kvalitative undersøkelser. Kvantitative undersøkelser baserer seg på faktoranalyser, regresjoner og structural equation modeling (SEM) av innsamlede data fra en spørreundersøkelse. Utvalget består av studenter i siste fase av profesjonsutdanningen i psykologi ved alle norske universiteter. Kvalitative undersøkelser har fungert som utfyllende bidrag til kvantitative undersøkelser. Kvalitative undersøkelser baserer seg på tematisk analyse av informantenes uttalelser. Resultater: Undersøkelsene våre antyder visse tilpasninger til UTAUT 2-modellen for å oppnå bedre modelltilpasning (model fit). Vi finner at variablene nytteforventninger, mestringsforventninger, sosial påvirkning, hedonistisk motivasjon og identitet har signifikante effekter på brukeraksept. Hedonistisk motivasjon og identitet fremstår som viktige mediator-variabler for nytteforventninger, mestringsforventninger og sosial påvirkning. Konklusjon: Oppsummert kan en si at studentenes brukeraksept styres særlig av deres nytteforventninger og mestringsforventninger og sosiale påvirkning. Kvalitative undersøkelser avdekker at studentene er særlig opptatt av pasientenes nytte av terapien. Den oftest nevnte fremmeren for å drive med e-terapi er tilgjengelighet til behandling. Den mest frekvente hemmeren er det vi har kalt intersubjektivitet. De fleste studentene antar e-terapi vil stå i veien for viktige mellommenneskelige signaler, og teknologiske begrensninger fremstår som forklaringen på dette.