Abstract
Hvordan kan en behandling av traumatiserte klienter med flyktningbakgrunn se ut der klienten sitter igjen med en positiv opplevelse av terapien etter avslutning? Dette spørsmålet ble utgangspunktet for vår kvalitative oppgave. Vi valgte dette spørsmålet fordi vi hadde et ønske om å: 1) få frem hva som var virksomt og hva som gikk bra i behandlingsforløpet og 2) få frem perspektivene til disse klientene og deres terapeuter. Hvordan opplever og forstår disse klientene sine problemer og symptomer? Hva opplevde de som endringsfremmende, og hva satte de mest pris på? Hva forteller terapeutene om behandlingen og eventuelle utfordringer? Hvordan opplever og forstår de klientene de har hatt i behandling? Ser disse forløpene spesielt annerledes ut enn terapi med andre klientpopulasjoner? Vår tilgang til forskningsintervjuer med både klienter og deres behandlere ga oss mulighet til å utforske og sammenligne perspektiver fra begge sidene. Oppgaven tok utgangspunkt i en rekke forskingsintervjuer som hadde blitt samlet inn gjennom et forskningsprosjekt i regi av Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS). Prosjektet var en prospektiv naturalistisk langtidsstudie av 54 klienter med flyktning- og traumebakgrunn som ble tatt imot til behandling i poliklinikker innen psykisk helsevern/DPS og i privatpraksis i årene 2006 til 2009 (NKVTS, i. d.). Vår oppgave baserte seg på sekundæranalyser av intervjuer med seks av disse klientene samt deres terapeuter. En somatisk forståelse av egne symptomer var vanlig blant klientene i utvalget. Ingen av klientene hadde selv etterspurt terapi som behandling, og mange var usikre på hva terapien kunne hjelpe dem med. En del ønsket hjelp i kommunikasjonen med eksterne instanser. Terapeutene hadde ulike måter å møte klientene på hver av disse punktene, og materialet gir et innblikk i hvilke tilnærminger klientene opplevde som positive og alliansebyggende. Vi fant også at både klientene og terapeutene tok opp klientenes fortid, men klientene og terapeutene så ut å ta utgangspunkt i ulike formål, der terapeutene ofte ønsket å gå inn på fortiden med et traumeperspektiv, mens klientene i større grad tok opp det gode de hadde mistet. Etter avslutning av terapien snakket klientene om ulike endringsopplevelser de hadde hatt i løpet av behandlingsperioden. Det varierte i hvilken grad klientene og terapeutene mente at endringene var takket være terapien. Vi drøfter våre funn med utgangspunkt i relevant litteratur og argumenterer for våre forslag til mulige framgangsmåter i behandling. Til slutt drøfter vi resultatenes overføringsverdi.