Abstract
Bakgrunn: Årlig smittes i overkant av 200 mennesker med humant immunsviktvirus (hiv) i Norge. Posteksponeringsprofylakse (PEP) etter eksponering for hiv er en kortvarig behandling med antivirale medikamenter som skal gis så raskt som mulig for å redusere risikoen for hivsmitte. I følge nasjonale retningslinjer bør alle storbylegevakter tilby PEP. Erfaringer fra helsepersonell viser at det er tilfeller der manglende kunnskap eller organisering bidrar til at PEP ikke blir tilbudt på riktig indikasjon. Målet for denne oppgaven er å se på hvordan Norges største legevakt, Oslo kommunale legevakt (OKL), organiserer sitt PEP-tilbud og utforske muligheten for kvalitetsforbedring - med særlig fokus på mulighet for å korte ned tiden fra pasienten henvender seg til behandling initieres, dør-til-medisin-tid (DTM-tid).
Kunnskapsgrunnlag: Vi fant relevante internasjonale og nasjonale retningslinjer for PEP, som alle anbefaler PEP når risikoen for hiv-smitte anses som høy. Behandling bør iverksettes så raskt som mulig, helst innen fire timer. Det er noe uenighet om hvorvidt behandlingen kun bør iverksettes innen 48 timer eller om dette vinduet kan utvides til 72 timer.
Dagens praksis: OKL har prosedyrer for vurdering av PEP. Pasienter som oppsøker OKL med ønske om PEP triageres av sykepleier til grønn kategori, hvor de skal tilses av lege innen to timer. Legene gjør individuelle vurderinger av indikasjon for PEP samt mulige kontraindikasjoner. Pasienten får etter konsultasjonen enten utlevert en startpakke med PEP-medikamenter eller henter ut resept direkte fra apotek. Pasientene får deretter tilbud om oppfølging ved Sex og samfunn eller hos sin fastlege.
Mål, tiltak og indikatorer: Målet for prosjektet er å vurdere tiltak som kan føre til kortere DTM-tid og PEP-behandling på riktig indikasjon. Som hovedtiltak utarbeidet vi et «lokalt pakkeforløp», som er et arbeidsskjema som følger pasienten gjennom behandlingen ved OKL. Hensikten med skjemaet er å 1) identifisere pasienter aktuelle for PEP på tidligst mulig tidspunkt, 2) sikre at pasienten får PEP på riktig indikasjon og innenfor anbefalte tidsrammer, 3) sikre informasjonsflyt i behandlingsforløpet og 4) gi mulighet for evaluering av tiltaket.
Prosess, ledelse og organisering: Det dannes en prosjektgruppe med én representant fra hver av de ulike gruppene helsepersonell involvert i behandlingsforløpet - helsesekretærer, sykepleiere og leger – og én representant fra ledelsen. Vi foreslår separat undervisning om PEP av de ulike gruppene helsepersonell, etterfulgt av implementering av skjemaet i en begrenset tidsperiode på én måned. Etter forsøksperioden evalueres effekt av tiltaket med henblikk på andel pasienter som mottar PEP og DTM-tid. Samtidig innhentes informasjon fra de ansatte om hvorvidt skjemaet synes å ha praktisk verdi i en hektisk arbeidshverdag.
Konklusjon: Vi vurderer prosjektet som gjennomførbart og lite kostnadskrevende. Prosjektet vil kunne føre til bedret pasientbehandling, og potensielt føre til en enklere og mer effektiv arbeidsprosess for involvert helsepersonell.