Original version
Michael quarterly : publication series of the Norwegian Medical Society. 2017, 14 (3), 182-199
Abstract
Å ta beslutning om å avslutte behandlingen i kritisk fase av alvorlig sykdom, eller å la være å sette i verk behandling som kanskje kan være nyttig, er generelt sett et vanskelig etisk problem ved mange medisinske tilstander. Ved kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er dette særlig komplisert, fordi assistert ventilasjon, som ofte er plagsom for pasientene, i noen tilfelle kan gi forlenget levetid, i andre tilfelle ikke, uten at dette er godt å si på forhånd. Denne spesielle usikkerheten gjør involvering av pårørende etisk sett meget krevende for alle parter. Dessuten må slike avgjørelser ofte tas raskt i akutte situasjoner, fordi det er mangelfulle er gode rutiner for å ta opp de etiske spørsmålene med pasienter og pårørende tidligere i sykdomsforløpet. At KOLS av noen pasienter og helsepersonell oppfattes som selvpåført og skambelagt, kan også ha innflytelse på holdningene til sykdommen