Abstract
Denne oppgavens problemstilling er: Hva er eksistensiell skyld og er det et relevant begrep i klinisk psykologi? Problemstillingen besvares gjennom en utforsking av ulike perspektiver på eksistensiell skyld og en drøfting av hvorvidt det er aktuelt i klinisk psykologi, med vekt på ansvar som en viktig faktor. Bakgrunnen for denne oppgaven er at en utvidelse av skyldbegrepet til å inkludere eksistensiell skyld som er lite omtalt innen psykologien i dag. Eksistensiell skyld er et begrep med bakgrunn i eksistensiell psykologi, og omhandler en faktisk skyld over noe vi har gjort eller unnlatt å gjøre som mennesker. Gjennom oppgaven forsøker vi å danne en mer spesifikk forståelse av hva eksistensiell skyld er ved å ta utgangspunkt i perspektivene til følgende teoretikere: Martin Buber, Martti Siirala, Rollo May og Irvin D. Yalom. Selv om disse fire har en felles forståelse på noen områder, har de vesentlig ulike perspektiver på hva vi kan være skyldige i. I hovedsak har to av teoretikerne vekt på skyld overfor seg selv, mens de to andre er opptatt av mennesket i en sosial kontekst. Ved anskueliggjøre deres teoriperspektiver gjennom en kasusillustrasjon, har vi videre utforsket på hvilken måte eksistensiell skyld kan være et relevant begrep innen klinisk psykologi, med vekt på hvordan det kan hjelpe oss med å ta ansvar for våre liv. Utforskingen som helhet viser at en utvidelse av skyldbegrepet til å også omfavne eksistensiell skyld er av verdi for den kliniske psykologien, og kanskje særlig i tilfeller der skyld og skyldfølelser preger pasientens lidelsesbilde i stor grad. Vi tror at det å være bevisst distinksjonen mellom de ulike formene for skyld, slik denne utforskingen foreslår, kan være et verdifullt bidrag i møte med kompleks symptomatologi generelt og skyldproblematikk spesielt.