Abstract
TALIS -rapportene fra 2008 og 2013 (NIFU , 2014) viser at norske rektorer har blitt bedre til å gi lærerne tilbakemeldinger, men at disse fortsatt er overveiende av administrativ karakter. Vårt forskningsprosjekt er en kvalitativ studie der formålet er å kunne bidra til økt kunnskap om, og utvikle forståelsen av tilbakemeldingskultur i skolen. Vår problemstilling er: «Hvordan jobber skoleledere med å styrke og utvikle tilbakemeldingskulturen i profesjonsfellesskapet?» For å svare på problemstillingen har vi etablert et teoretisk rammeverk med vekt på begrepsavklaring, perspektiver på ledelse, makt og tillit og systemer for læring. Vår empiri bygger i hovedsak på intervjuer, men også på observasjon og refleksjonsnotater. Pilotintervjuet av rektor ble gjennomført på Heia skole som er kjent for å ha fokus på tilbakemelding i et profesjonsutviklingsperspektiv. Vi valgte å gå dypere inn i denne bestemte organisasjonen ved å intervjue både avdelingsledere og lærere, og observasjon av en veiledningssekvens. To av lærerne har i tillegg bidratt med refleksjonsnotater knyttet til begrepet tilbakemeldingskultur og hva dette betyr for dem. Lederne på skolen har et uttalt ønske om å være tett på lærernes pedagogiske praksis. Rektor sier blant annet at han ønsker å være tett på for å «lytte ut eventuelt hvor gledene og hvor frustrasjonene kan være slik at jeg kan endre kurs». Våre funn tyder på at rektor og avdelingsledere opptrer som tydelige støttespillere ved at de gir både formelle og uformelle tilbakemeldinger. At de er tett på vises gjennom tilgjengelighet, åpen dør-praksis og gjennom bruk av kraftfulle verktøy som Marte Meo-veiledning. Vårt datamateriale peker på to forhold som har implikasjoner for ledelse, med tanke på bruk av tilbakemelding som læringsfremmende aktivitet for å forbedre elevenes læring. Det ene er betydningen av å skape relasjoner gjennom å bygge tillit og legitimitet, se, anerkjenne og diskutere. Det andre er betydningen av helhetlig, strategiske og langsiktig arbeid med hele skolen.