Abstract
Det virker jevnt over å være et misforhold mellom tradisjonell nevropsykologisk måling av hukommelse og et nyere syn på episodisk hukommelse, der man tenker at rike episodiske minner konstrueres på nytt hver gang man tenker på dem. Forskning indikerer at strukturer i den mediale temporallappen (MTL) spiller en avgjørende rolle i denne rekonstrueringen, både for nyere og eldre minner. Vi argumenterer derfor for at tester som indikerer hvor levende og detaljerte minner pasientene opplever kan gi innsyn i andre hukommelsesprosesser enn tradisjonelle nevropsykologiske tester, og kanskje også være mer sensitive til tidlig temporallappspatologi. Epilepsipasienter er viktige bidragsytere i studier av hukommelse, fordi epilepsi ofte er forbundet med atrofi i hippocampus, eller hippokampal sklerose (HS). Forskningslitteraturen finner gjennomgående at temporallappsepilepsi (TLE) er knyttet til nedsatt hukommelse. Litteraturen har tradisjonelt fokusert på de kroniske pasientene, delvis fordi kognitiv svekkelse har vært antatt å resultere fra ukontrollert, kronisk epilepsi. De siste årene har det imidlertid fremkommet at kognitive vansker ser ut til å være til stede allerede ved starten av sykdomsforløpet, og det kan virke som om både epileptiske anfall og kognitive svekkelser er forbundet med en felles underliggende patologi. Målet i den foreliggende studien er å undersøke om pasientene har nedsatt episodisk minnekvalitet allerede ved diagnosetidspunkt, og om skårer på episodisk minnekvalitet korrelerer med skårer på selvrapporterte hukommelsesproblemer. Vi undersøker også hvordan skårer på episodisk minnekvalitet henger sammen med skårer på standardiserte hukommelsestester. Deltagerne i studien har blitt testet med et bredt nevropsykologisk testbatteri som undersøker generelle evner, visuospatial og verbal innlæring og hukommelse samt episodisk minnekvalitet. De har også fylt ut et selvrapporteringsskjema som blant annet måler depressive symptomer og selvopplevde hukommelsesvansker. Oppsummert finner studien at pasientgruppen har signifikant nedsatt episodisk minnekvalitet sammenlignet med kontrollene. Videre har pasientgruppen svekket visuell innlæring og hukommelse sammenlignet med matchede kontroller, men ingen signifikante forskjeller i verbal innlæring og hukommelse. Vi finner også at pasientgruppen jevnt over rapporterer signifikant høyere subjektive hukommelsesproblemer enn kontrollene, og at det er en viss sammenheng mellom opplevd episodisk minnekvalitet og selvrapporterte hukommelsesvansker. Det virker derimot å være liten sammenheng mellom de selvrapporterte vanskene og resultater på de standardiserte hukommelsestestene.