Abstract
Avhandlingen er skrevet innenfor feltet pedagogikk, med fokus på veiledning av lærere som er i begynnelsen av sin karriere. Det overgripende målet for avhandlingen er å bidra til økt innsikt i tematikken hva kan bidra til god veiledning? Følgende forskningsspørsmål er drivende i dette arbeidet:
1. Hva vurderer veiledere som god veiledning?
2. Hva kan påvirke veilederes oppfatninger om god veiledning?
3. Hva kan påvirke veilederes følelsesmessige forpliktelse til veilederrollen?
4. Hvordan kan ulike former for veiledning påvirke veisøkere?
Resultatene er basert på kvantitative analyser av data (Structural Equation Modeling, SEM) innhentet med spørreskjemaer fra veiledere og veisøkere i henholdsvis Norge og Sverige. Basert på analysene belyses faktorer som kan bidra til god veiledning, spesielt veilederutdanning, veilederes dedikasjon til veilederrollen og vektlegging av henholdsvis veisøkers og veileders perspektiv i veiledningen.
Arbeidet bidrar med empirisk prøving av antakelser om god veiledning. Presenterte funn indikerer at veiledning karakterisert av råd og klare tilbakemeldinger fra veileder kan bidra til høyere mestringsforventninger og lavere grad av intensjon om å slutte hos veisøkere, mens veiledning som vektlegger veisøkers refleksjon, åpenhet for ulike tilnærminger og tillitt kan virke motsatt. Basert på dette problematiseres den vektleggingen veisøkers perspektiv har hatt i norsk og svensk veiledningstradisjon. Videre presenteres funn som indikerer at veilederutdanning utfordrer veilederes antakelser om veiledning, bidrar til at veilederrollen oppfattes klarere og har sammenheng med veilederes følelsesmessige forpliktelse til veilederrollen. Avhandlingen argumenterer for at potensielle fordeler med veiledning hvor veilederes perspektiver vektlegges bør fremmes i veilederutdanning. Arbeidet utgjør også et metodologisk bidrag til veiledningsfeltet ved å utvikle og bruke kvantitative mål som kan gi relevant informasjon om veiledning.