Abstract
En esta tesina nos fijamos en cómo la traducción del heterolingüismo literario en las novelas Amor, curiosidad, prozac y dudas (1997) y Beatriz y los cuerpos celestes (1998) de la escritora española Lucía Etxebarria cambia la manera en que percibimos a las narradoras-personajes estudiadas. Según Grutman (2006: 14), el heterolingüismo literario se entiende por toda una gama de coexistencia posible, o mezcla, de lenguas distintas en un texto literario. En nuestro caso, el heterolingüismo en cuestión lo constituyen por un lado las citas intertextuales de discurso en inglés y francés, y por otro lado, los anglicismos y galicismos, tal y como forman parte del discurso de las narradoras-personajes estudiadas. Como veremos en el análisis, el heterolingüismo literario puede contribuir a resaltar las características de un narrador o un personaje particular, en relación con lo que en la narratología se discute bajo el concepto de la caracterización (Jahn, 2005: N7.1). En este análisis enfocaremos en los efectos del heterolingüismo en la autocaracterización, ya que las novelas estudiadas son narraciones en primera persona, en las que las narradoras-personaje (character-bound narrators) se caracterizan a sí mismas. Estudiaremos luego las traducciones al noruego, sueco, alemán, francés e italiano para comprobar si se mantienen o se cambian los variados aspectos de la autocaracterización, y cómo estos cambios están relacionados con la traducción del heterolingüismo original. El análisis de las novelas originales muestra cómo el heterolingüismo, por un lado, relaciona las narradoras-personaje con la cultura juvenil de la década de los años 90, la Generación X, en la que predomina la vida hedonista con sus fiestas rave, las drogas como el éxtasis y la música techno y grunge. Por otro lado, contribuye a transmitir cómo las narradoras-personajes buscan en las nuevas corrientes culturales una oportunidad de escapar de su identidad de pijas de la clase media alta, que asocian con el conservadurismo cultural y la hipocresía. Entre las tendencias que comparten las traducciones en cuanto a la autocaracterización, tenemos, por una parte, las traducciones que representan una acentuación del origen español de las narradoras-personaje, lo que, en cierta medida, contribuye a estereotiparlas. Por otra parte, tenemos las traducciones que, por la manera en que adaptan una parte del heterolingüismo original a las normas de la lengua de destino, hacen resaltar más el carácter de las narradoras-personaje como representantes de la Generación X, que como jóvenes pertenecientes de la clase media alta madrileña.
I denne masteroppgaven sammenlikner jeg hvordan de norske, svenske, tyske, franske og italienske oversettelsene av nittitallsromanene Amor, curiosidad, prozac y dudas (1997) og Beatriz y los cuerpos celestes (1998) av forfatteren Lucía Etxebarria påvirker den diskursive språkblandingens narrative funksjon i originaltekstene med hensyn til for hvordan vi oppfatter jeg-fortellernes respektive karakterer. Språkblanding (heterolingüismo) forstås i denne sammenhengen som alle mulige kombinasjoner av flere språk i samme litterære diskurs (Grutman, 2006: 14). Språkblanding i denne analysen er konsentrert til de lingvistiske og diskursive elementene på engelsk og fransk i hovedpersonenes jeg-fortellinger. Første del av analysen tar for seg hvilken rolle de ulike elementene som utgjør jeg-fortellernes diskursive språkblanding har for deres selvkarakterisering, som i narratologien beskriver hvilke faktorer som spiller inn i hvordan vi oppfatter en litterær karakter (Jahn, 2005: N7.1). Andre del av analysen undersøker hvordan selvkarakteriseringen påvirkes av de ulike grepene som er tatt i bruk i oversettelsene i behandlingen av jeg-fortellernes språkblanding i originaltekstene. Analysen viser at det er stor grad av sammenfall i hvordan de ulike oversettelsene behandler den diskursive språkblandingen. Oversettelsene deler seg imidlertid i to hovedtendenser med hensyn til hvordan de ulike oversettergrepene påvirker jeg-fortellernes selvkarakterisering. På den ene siden finner vi de norske, svenske og tyske oversettelsene, som i en viss grad bidrar til en mer stereotyp framstilling av karakterene ved å sette inn kulturelle klisjeer knyttet til deres spanskspråklige identitet. På den andre siden finner vi de franske og italienske oversettelsene, der tilpasningen av målspråkenes normer for bruk av engelske og franske lånord, på den ene siden bidrar til at jeg-fortellernes forsøk på å skape seg en engelskspråklig identitet som del av et oppgjør med egen konservativ bakgrunn tapes mer av syne. På den annen side fører det samme oversettergrepet til at deres opprinnelige tilknytning til ungdomskulturen på 90-tallet og det popkulturelle fenomenet Generasjon X trer tydeligere fram.