Abstract
Tema og problemstilling: KOLS er et folkehelseproblem med over 40 000 årlige innleggelser i Norge. Reinnleggelser etter en KOLS eksaserbasjon måles som en kvalitetsindikator på norske sykehus og Ahus har den fjerde høyeste reinnleggelsesraten på 31.9 %. Vi ønsker å lage et kvalitetsforbedrings-prosjekt for etablering av tilbud om pulmonal rehabilitering for å senke andel reinnleggelser.
Kunnskapsgrunnlag: UpToDate skriver at pulmonal rehabilitering er assosiert med en rekke gunstige effekter, men effekten på reinnleggelser ved KOLS eksaserbasjon er mer uklar (1). En systematisk oversikt fra 2015 viste at pulmonal rehabilitering startet opp innen 4 uker etter utskrivelse reduserte andelen reinnleggelser (2). Dette var i tråd med en eldre systematisk oversikt fra 2011 som viste tilsvarende resultat (3). Criner G.J. et al. gir en grad 1C anbefaling om å igangsette pulmonal rehabilitering innen 4 uker etter utskrivelse for akutt KOLS eksaserbasjon (2). De norske retningslinjene anbefaler også rehabiliteringstiltak ved akutt KOLS eksaserbasjon (4).
Dagens praksis, tiltak og indikatorer: På Ahus blir pasienter med KOLS eksaserbasjoner henvist av behandlende fysioterapaut på huset til fysioterapi etter uskrivelse. Ventetiden er ofte over 4 uker. Vårt kvalitetsforbedrings-tiltak er at det opprettes et eget poliklinisk tilbud på Ahus med pulmonal rehabilitering. For vurdering av tiltaket valgte vi resultatindikatoren "reinnleggelser innen 30 dager", og prosessindikatorene "andel pasienter med oppstart innen 4 uker", og "fullføringsrate".
Prosess, ledelse og organisering: Forbedringsprosjektet tenkes innført på lungemedisinsk poliklinikk på Ahus, organisert i et fagsamarbeid, hvor en prosjektgruppe med forankring i divisjonsledelsen får i oppgave å utforme, lede og implementere kvalitetsprosjektet som blir videre fulgt av en implementeringsgruppe. Driftsmidler kan komme fra sykehusets ordinære driftsmidler eller som midlertidig prosjektstøtte fra Helse Sør-Øst. Prosjektet struktureres etter en modell for kvalitetsforbedring, med tydelige mål, strukturert gjennomføring, jevnlig evaluering av tiltak og resultater, og nødvendige korreksjoner underveis.
Konklusjon: Vi vurderer tiltaket som mulig å implementere, med relevante gevinster både for pasienter, helseøkonomisk og for sykehuset, men erkjenner at det ikke er evidens for bedre prognose ved rehabilitering utført hos spesialisthelsetjenesten enn om det blir utført kommunalt.