Abstract
I denne masteroppgaven har vi undersøkt hvilke erfaringer og refleksjoner et utvalg rektorer trekker fram som vesentlige etter å ha deltatt i et fireårig, regionalt skoleutviklingsprosjekt. Deltakelsen i prosjektet skulle gi skolene økt faglig kompetanse, og bidra til å innføre nye strukturer som setter skolene i stand til å drive kollektiv utvikling. Hensikten med oppgaven har vært å få bedre innsikt i hvordan rektorene beskriver erfaringer fra et skoleutviklingsprosjekt, og om ny kunnskap har bidratt til å endre skolens kollektive praksis. Vi ønsket å finne ut hvordan rektorene bruker sin kunnskap fra deltakelsen i det samme prosjektet til å fortsette prosessene som er satt i gang, og hvordan erfaringene fra prosjektperioden legges til grunn i videre arbeid med skoleutvikling for å fremme og styrke den kollektive praksisen ved skolene. Målet med alt utviklingsarbeid i skolen bør være at det skjer en endring i skolens samlede praksis til det beste for elevenes læring. Endringsprosesser er blitt en viktig del av hverdagen i skolen. Spørsmålet er hvordan man lykkes i slike prosesser, slik at det faktisk skjer en endring i den kollektive praksisen. Den kunnskapen og de erfaringene som rektorene har fått etter å ha ledet et langvarig utviklingsprosjekt i sine skoler, kan kanskje gi noen refleksjoner i en slik sammenheng. Selv om det er lærerne som utfører selve arbeidet med elevene i et utviklingsarbeid, så er rektors rolle i skolens endringsarbeid viktig og vesentlig. Som rektor bør man holde tak, både underveis, og i begge ender av endringsprosessene, fra oppstart- og idefase til evaluerings- og oppfølgingsfaser. Problemstillingen i denne masterstudien har vært: Hvordan anvender rektorer kunnskaper og erfaringer fra et skoleutviklingsprosjekt for å fremme kollektiv utvikling ved skolen de leder?