| dc.description.abstract | Vi har gjort en kvalitativ intervjustudie med tre administrative skoleeiere og to rektorer i tre kommuner, der vi har undersøkt administrativ skoleeiers bidrag til skoleutvikling, ut fra problemstillingen: «Hvordan bidrar administrativ skoleeier til skoleutvikling?» Vi har brutt ned problemstillingen i tre forskningsspørsmål. Dette er begrunnet ut fra Jøsendal, Langfeldt og Roald (2012) som sammenfatter funn fra flere skoleforskere, og peker på tre faktorer for godt skoleeierskap: 1. Vilje til å utgjøre en forskjell, 2. Kompetanse til kvalitetsutvikling i politikk og profesjon og 3. Kapasitet til å følge opp politikk og profesjon. Vi har tatt utgangspunkt i følgende tre forskningsspørsmål: Hvordan viser administrativ skoleeier vilje til endring? Hvordan bygger administrativ skoleeier kompetanse for skoleutvikling? og Hvordan legger administrativ skoleeier til rette for kapasitetsbygging i og rundt skolen? Ved hjelp av det omfattende rammeverket for skoleforbedring av Creemers et al. (2007), og utdypende teori og forskning om skolekultur og ledelse, har vi presentert noen sentrale faktorer for skoleforbedring, som etter Creemers et al. bør være til stede for å lykkes med skoleutvikling. Vi har brukt teorirammen som analyseverktøy for å identifisere suksesskriterier som kan bidra til skoleforbedring. Vi plasserer administrativ skoleeiers bidrag innenfor rammen av den nasjonale skolekonteksten, som en mulig brobygger fra nasjonale og internasjonale styringssignaler, inn i skolenes utviklingsarbeid. Her identifiserer vi at administrativ skoleeiers bidrag kan være i form av forbedringspress, forbedringsstøtte eller forbedringsressurser, og i form av å formulere eller definere utdanningsmål. Vi finner at de administrative skoleeierne i vår studie, på ulike måter bidrar med å skape vilje til endring, bygge kompetanse og legger til rette for kapasitetsbygging til beste for elevene i sine skoler og kommuner. Vi har gjort funn, som forankret i teori og forskning, viser oss at det personlige bidraget fra administrativ skoleeier er av betydning. Den enkelte administrative skoleeiers personlige vilje, kompetanse og kapasitet påvirker skoleeiers bidrag til kollektive utviklingsprosesser. De tre kommunene vi undersøker, deltar i et regionalt nettverk for administrative skoleeiere, og vi finner at et slikt nettverk har betydning for utøvelsen av deres skoleeierskap. På bakgrunn av tidligere forskning, som viser at forutsetningene for utøvelse av skoleeierskap er svært ulike i norske kommuner, mener vi å kunne anta at et regionalt nettverk som det refereres til i denne studien, kan bidra til å øke mindre kommuners vilje, kompetanse og kapasitet til å drive skoleforbedringsprosesser. | nor |