Abstract
Innledning og problemstilling
Til tross for at det foreligger god evidens for at inneliggende barn med bronkiolitt ikke har effekt av inhalasjonsbehandling med racemisk adrenalin, er dette likevel vanlig praksis mange steder. Vi søker å skissere tiltak for å redusere adrenalinbruken i behandlingen av barn med bronkiolitt ved pediatrisk avdeling ved Sykehuset Innlandet Lillehammer.
Kunnskapsgrunnlaget
Ved hjelp av et PICO-søk i McMaster Plus fant vi som øverste kunnskapsnivå en UpToDate- artikkel, «Bronchiolitis in infants and children: Treatment; outcome; and prevention». Vi har brukt metaanalysene, retningslinjene og artiklene som er referert i denne artikkelen for å kartlegge evidensgrunnlaget rundt vår problemstilling nærmere.
En metaanalyse i Cochrane viste at behandling av inneliggende barn med bronkiolitt med adrenalininhalasjoner verken hadde effekt på ”antall liggedøgn” eller ”clinical score”. Både amerikanske og britiske retningslinjer fraråder bruk av adrenalin i denne sammenheng. Akuttveilederen i pediatri (1) er imidlertid uklar i sine anbefalinger og åpner for at adrenalinbehandling kan forsøkes hos barn med spesifikk komorbiditet. Nyere enkeltstudier indikerer imidlertid at selv ikke utsatte grupper har nytte av adrenalininhalasjoner.
Dagens praksis, tiltak og indikatorer
Årlig innlegges 50-200 barn med bronkiolitt på Lillehammer. Avdelingen forholder seg til Akuttveilederen i pediatri. De ønsker å redusere bruken av adrenalin ved bronkiolitt, men det er kjent at det fremdeles brukes i ukjent omfang. Som konkrete tiltak foreslår vi internundervisning og informasjon til personalet via flere kanaler, innføring av sjekkliste i pasientmappen med opptelling og begrunnelse for ordinering av adrenalin, opptelling av antall dager siden siste adrenalinadministrasjon på oppslagstavlen, samt at adrenalin skal føres som engangsdose og ikke som "ved behov"-medisin i pasientkurven. For å vurdere kvaliteten av våre tiltak har vi valgt å bruke én struktur- og én prosessindikator, samt at vi legger opp til muligheten for også å bruke en resultatindikator. Kort oppsummert betyr dette at vi ønsker å få bekreftet at informasjon er gitt som planlagt, at alle tiltakene er iverksatt på avdelingen ved oppstart av prosjektet, at vi aktivt måler bruk av adrenalin hos barn med bronkiolitt under prosjektets varighet.
Prosess, ledelse og organisering
For å systematisk kunne gjennomføre kvalitetsforbedringsprosjektet har vi valgt å ta utgangspunkt i Langley and Nolans totrinnsmodell for kvalitetsforbedring (2) og vi har brukt Kunnskapssenterets modell for kvalitetsforbedring (3) som arbeidsverktøy. Vi har forsøkt å forberede og planlegge prosjektet godt og detaljert slik at utførelse, evaluering og oppfølging kan foregå på best mulig måte.
Diskusjon/konklusjon
Det er god evidens for endring av praksis, tiltakene er enkle og krever verken stor omlegging av rutiner eller mye ressurser. Vi mener derfor kvalitetsforbedringsprosjektet er høyst gjennomførbart og bør implementeres.