Abstract
Denne studien undersøker hvordan kreativitet ivaretas i utforskende arbeidsmåter i naturfag ved å se på hvordan elevers kreativitet kommer til uttrykk i sammenheng med undervisning av denne typen, og hvordan en lærer tilrettelegger for kreativitet i slik undervisning. Det er et ønske at arbeidet skal gi resultater som kan gi nyttige perspektiver for videre forskning. Samtidig er det ønskelig at funnene kan danne et grunnlag for refleksjon og inspirasjon for lærere som vil gå inn for å legge til rette for kreativitet i sine klasserom. Studien bygger på sosiokulturell læringsteori, samt litteratur om kreativitet og utforskende arbeidsmåter i naturfag. Arbeidet er tilknyttet prosjektet Forskerføtter og leserøtter, og tar utgangspunkt i videoopptak av klasseromsaktivitet innhentet i forbindelse med dette prosjektet. Gjennom en kvalitativ casestudie av deler av naturfagstimen til en fjerdeklasse, rettes oppmerksomheten mot en utforskende aktivitet hvor elevene diskuterer om et papirark er et system eller ikke. Studiens resultater tyder på at de observerte elevenes kreativitet kan komme til uttrykk gjennom fire overordnede dimensjoner: a) originalitet; b) målorientert verdi; c) bruk av forestillingsevne; og d) kombinering av kunnskap. Når det gjelder den observerte lærerens rolle, gir resultatene at tilrettelegging for kreativitet kan deles inn i tre overordnede dimensjoner: 1) tilrettelegging for bruk og utvikling av forestillingsevne; 2) styrking av idémangfold; og 3) respons som middel til å ufarliggjøre det å gjøre feil. Dimensjonene utgjør grunnlaget til et foreslått analytisk rammeverk som videre deles inn i mer spesifikke og definerte kategorier. Resultatene gir belegg for å anta at kreativitet kan ivaretas i utforskende naturfagundervisning ved at: i) undervisningen skjer i et læringsmiljø hvor elevene ikke er redde for å gjøre feil; ii) elevene kjenner til hensikten med det utforskende arbeidet; iii) den utforskende aktiviteten bør ikke være styrt av læreren i for stor grad; iv) elevene utvikler forklaringer gjennom diskusjon; v) læreren tilrettelegger for elevenes bruk av forestillingsevnen, og gjør ulike ideer og tenkemåter tilgjengelig for elevene.