Abstract
Introduksjon: Pasientsikkerhetsarbeid fokuserer mye på forebygging for å unngå at uheldige hendelser skal skje. På tross av dette er uheldige hendelser fremdeles en viktig årsak til økt sykdomsbyrde. I slike saker må tiltak settes inn etter skaden er skjedd. Denne oppgaven ønsker å rette fokus mot oppfølgingen av pasienter i sykehus etter uheldige hendelser. Hovedmål: Å finne ut om norske helseforetak har skriftlige retningslinjer for håndtering, ivaretakelse og oppfølging av pasienter etter uheldige hendelser, disse rutinenes innhold og om det er store forskjeller mellom helseforetakene. Metode: Ansatte ved kvalitets- og pasientsikkerhetsavdelingene ved fem helseforetak i Helse Sør-Øst ble intervjuet ved bruk av semistrukturert intervju. Hovedfunn: Alle helseforetakene hadde rutiner om håndtering av uheldige hendelser. Ingen hadde en rutine spesifikt for oppfølging av pasientene. Oppfølgingsdelen av rutinen omhandlet akutte skadebegrensende tiltak og pasientinformasjon. Rutinen var i tråd med lovverket. Informasjonen ble gitt mens pasienten var innlagt. Informasjonen ble hovedsakelig gitt muntlig. Det varierte hvem som gav informasjonen. En samtaletime etter utskrivelse ble kun tilbudt rutinemessig ved de mest alvorlige hendelsene eller på pasientens anmodning. Helseforetakene har lite kunnskap om oppfølgingen tilfredsstiller pasientenes ønsker. Konklusjon: De rutinene som finnes om pasientoppfølging etter uheldige hendelser kan være for snevre og for lite konkrete. Det kan være verdt å vurdere om skriftlig pasientinformasjon og tilbud om en ettersamtale bør bli en del av den rutinemessige oppfølgingen. Det bør også undersøkes nærmere hva slags oppfølging pasientene ønsker seg.
Introduction: Patient safety work is focusing on preventing adverse events from happening. Despite this, adverse events are still an important cause of patient suffering. This study wanted to explore the work hospitals do to follow up patients after the adverse events already have happened. Objective: To investigate if Norwegian hospital trusts have written routines stating how to handle adverse events after they have happened, how to take care of and follow up these patients, and the content these routines. Method: Employees in the department of quality and patient safety in five Norwegian hospital trusts were interviewed using a semi-structured interview. Main findings: All of the hospital trusts had a written routine of how to handle adverse events. None had a particular routine regarding the follow up of the patients. The follow up part of the routine included acute medical interventions and information of the patient. The information routine was consistent with the law. The information was given while the patient was admitted. The information was mainly given orally. It varied who gave the information. An informational meeting after discharge was routinely offered only in the most harmful events, and on the patients inquiry. The hospital trusts know little about what kind of follow up the patients want. Conclusion: The routine in patient follow up after adverse events may be too narrow. Routinely written patient information and an after discharge information meeting may be worth taken into consideration. It should also be investigated closer what kind of follow up the patients want.