Abstract
PROBLEMOMRÅDE Læring på arbeidsplassen og læring gjennom deltagelse i praksis er tema for denne masteroppgaven. Det er gjort mye forskning på barns læring, særlig i forbindelse med utdanning, men det finnes mindre forskning på voksnes læring og den læring som skjer på arbeidsplassen (Filstad, 2010). Et viktig bidrag til å forstå læring som et sosialt fenomen kom på tidlig 1980-tallet etter at Lave og Wenger hadde studert ulike typer mesterlære rundt om i verden. Gjennom disse studiene viser de at læring er et grunnleggende sosialt fenomen og at læring skjer gjennom at mennesker deltar i sosial praksis (Lave & Wenger, 1991). Det er med utgangspunkt i denne læringsteorien, med hovedfokus på begrepene praksisfellesskap og legitim perifer deltagelse, jeg har undersøkt den læring som finner sted i virksomheten Peab asfalt. Samtidig ser jeg på hvordan asfaltarbeiderne deler sin kunnskap med nyansatte og hvilke roller taus og eksplisitt kunnskap har i utviklingen av de to asfaltlagene. Nonaka og Tacheuchi (1995) SEKI-modell blir et verktøy for å analysere dette nærmere. Problemstillingen for denne masteroppgaven lyder som følger: Hvordan fungerer asfaltlag som læringsarena, og hvilke betydning kan denne måten å jobbe på ha? PRESENTASJON AV CASE OG VALG AV METODE Designet for denne masteroppgaven er case-studie. Caset er Peab asfalt hvor fenomenet læring i grupper studeres nærmere. Asfaltlagene i Peab jobber sesongbasert, noe som innebærer at de både jobber tett sammen i arbeidslag og bor i campingvogner i nærheten av asfaltvirksomheten gjennom sesongens åtte måneder. Datamaterialet er innhentet gjennom kvalitative forskningsintervju med totalt fire asfaltarbeidere i to forskjellige asfaltlag beliggende geografisk langt fra hverandre. I hvert lag er lagbasen og en av de nyeste asfaltarbeiderne intervjuet. Intervjuene er gjennomført via de nettbaserte ringetjenestene Skype og FaceTime både med og uten videooverføringer. For å analysere datamaterialet er intervjuene delvis transkribert og deretter kodet og kategorisert. Det er benyttet en såkalt kategoribasert analyse (Thagaard, 2013), der det er tatt utgangspunkt i tre kategorier som gjenspeiler masteroppgavens tema. Disse analysekategoriene er: - Arbeidskontekstens betydning for læring - Former for legitim perifer deltagelse i asfaltlagene - Roller taus og eksplisitt kunnskap har i utvikling av lagene Prosessen med å analysere og tolke funn fra asfaltarbeidernes læring preges av at oppmerksomheten skifter mellom et empirisk og et teoretisk blikk gjennom hele analysen. Funnenes betydning drøftes ytterligere i etterkant av analysen. HOVEDFUNN Funnene viser til at den læring som finner sted i asfaltlagene er av en uformell karakter. Asfaltarbeiderne får lite formell opplæring i regi av Peab når de starter i laget og den måte asfaltarbeiderne tilegner seg kunnskap om faget er gjennom deltagelse i den daglige arbeidspraksis. De nye beskriver at de lærer ved å observere de erfarne asfaltarbeiderne, gjennom å få forklaringer og bli vist hvordan en arbeidsoppgave skal gjøres, og gjennom trening i praksis opparbeider de seg erfaringer og blir mer selvstendige. Funnene tyder på at asfaltlagene har flere fellestrekk med Lave og Wengers praksisfellesskap. Fordeler og ulemper ved en slik læringsarena drøftes i kapitel 6. Lagene preges på mange områder av å styre seg selv. Det er lite innblanding fra ledelsen i Peab og lagene har frihet til å gjennomføre opplæring av nye ansatte som de selv ønsker. Resultatet av dette blir at læringsutbytte til nye asfaltarbeidere varierer ut fra måten laget velger å gjøre dette på. Det ene asfaltlaget har et hjelpemiddel som gjør denne prosessen enklere og som jeg anser som et hovedfunn i denne studien. Dette laget bruker et intercomsystem hvor alle asfaltarbeideren i laget er koblet sammen, noe som gjør at de har mulighet til å kommunisere med hverandre hele tiden. Dette verktøyet virker å ha betydning for læringsprosessen og kan ses som en støtte for de nye til å lære seg de ulike arbeidsoppgavene. Via intercomsystemet har de erfarne i laget mulighet til å gi direkte tilbakemeldinger og korrigere de nye i ulike situasjoner. Intercomsystemet tydeliggjør betydningen av å gjøre taus kunnskap eksplisitt og har innvirkning på til å eksternalisere kunnskap. Her ligger det et stort potensial for læring. Samtidig som de får direkte tilbakemeldinger har alle muligheter til å høre hva som skjer på de ulike arbeidsstasjonene. Dette kan gi de nye en større forståelse for faget og de blir ikke så isolert på sine faste stasjoner i laget. Asfaltarbeiderne er sesongansatte og jobber på kontrakt fra sesong til sesong. Til sammenligning med andre yrkesgrupper er asfaltarbeid en livsstil hvor lange dager i et fast lag gjennom sesongens åtte måneder gjør at asfaltarbeideren har mange timer til å drille inn arbeidsoppgavene. I tillegg til at asfaltarbeiderne jobber lange skift gjennom sesongens åtte måneder, bor de også i campingvogner tilknyttet asfaltvirksomheten. Hensikten med denne masteroppgaven er ikke å generere ny teori, men å se nærmere på fenomenet læring i Peab asfalt. Det er lite forskning som er gjort av sesongarbeidere og jeg finner ingen forskning innen asfaltindustrien. Denne masteroppgaven kan være et lite bidrag til et uoppdaget forskningsfelt.