Abstract
Formål: Hovedformålet med denne masteroppgaven var å vurdere den relative validiteten til et kort matvarefrekvensskjema (NKR-spørreskjemaet) som brukes i Typisk norsk-studien (TNS) blant pasienter behandlet for tykk- og endetarmskreft (CRC). I tillegg ble effekten av 6 måneders kostholdsintervensjon i TNS vurdert i en interimsanalyse med hensyn til inntak av mat- og drikkevaregrupper i de norske kostrådene. Deltakere og metode: Valideringsstudien ble utført i et utvalg (n = 40) av menn og kvinner i TNS 6 måneder etter studiestart. Deltakerne fylte ut NKR-spørreskjemaet og utførte deretter 7-dagers veid kostregistrering. Estimert inntak av 53 enkeltmatvaregrupper og 10 fellesmatvaregrupper fra NKR-spørreskjemaet ble sammenlignet med inntaket fra kostregistreringene. I TNS ble CRC-pasientene randomisert til enten intervensjonsgruppen (kosthold og fysisk aktivitet) eller kontrollgruppen (fysisk aktivitet). Effekt av intervensjonen på inntak av mat- og drikkevaregrupper i de norske kostrådene ble vurdert i et utvalg (n = 72) i TNS ved bruk av NKR-spørreskjemaet ved studiestart og 6 måneder etter studiestart. Resultater: Mediant inntak for 26 av 53 enkeltmatvaregrupper og 8 av 10 fellesmatvaregrupper var ikke signifikant forskjellig mellom NKR-spørreskjemaet og kostregistreringene på gruppenivå. Spearmans korrelasjonskoeffisient varierte fra 0 for ekstra grovt brød og søtet frokostblanding til 0,86 for vin. Korrelasjonskoeffisient var ≥ 0,5 for 16 av 53 enkeltmatvaregrupper og 3 av 10 fellesmatvaregrupper, og mellom 0,30-0,49 for 19 av 53 enkeltmatvaregrupper og 4 av 10 fellesmatvaregrupper. Det var signifikant effekt av intervensjonen på inntaket av totalt fullkorn og en trend mot signifikant effekt på inntaket av fet fisk, og flere andre matvarer i denne interimsanalysen. Konklusjon: Resultatene indikerer at NKR-spørreskjemaet kan brukes til å estimere inntaket av frukt, bær og grønnsaker, fisk, drikkevarer, sukkerholdige mat- og drikkevarer og enkelte meieriprodukter på gruppenivå. Det er usikkerhet knyttet til estimatene for inntaket av fullkornsprodukter, kjøtt og bruk av smør, margarin og olje. NKR-spørreskjemaet har god evne til å rangere individenes inntak av frukt, bær, fullkornsprodukter, en del drikkevarer og noen meieriprodukter. Rangeringsevnen er akseptabel for total frukt, bær og grønnsaker inkludert en porsjon juice, kjøtt og sukkerholdige mat- og drikkevarer.