Abstract
Tema/problemstilling: Behandlingsalternativene ved akillesseneruptur er kirurgi eller konservativ behandling, men hva som er den beste behandlingsformen er omdiskutert. På ortopedisk avdeling ved Bærum Sykehus er kirurgi standardbehandling, slik det er ved de fleste sykehus i Norge, på grunn av en rapportert lavere forekomst av reruptur som man har ment veier opp for en økt forekomst av komplikasjoner. Etter innføring av rehabiliteringsprotokoller med tidlig belastning og bevegelighetstrening har studier kommet frem til at behandlingsalternativene er likeverdige når det gjelder funksjonalitet og risiko for reruptur, men med andre fordeler og ulemper. Vi mener derfor dette er et område hvor pasientmedvirkning er spesielt viktig.
Kunnskapsgrunnlag: Kunnskapsgrunnlaget viser at både kirurgi og konservativ behandling har sine styrker og svakheter. Det foreligger ingen klare retningslinjer for standardbehandling ved total akillesseneruptur, da man avventer flere studier og større kunnskapsgrunnlag før man trekker en konklusjon. En systematisk oversikt fra 2014 (Lēgare F et al.) konkluderer med at intervensjoner knyttet til samvalg er bedre enn ingen form for aktivitet mellom helsepersonell og pasienter ved valg av behandling.
Dagens praksis, tiltak og kvalitetsindikatorer: Dagens praksis er at kirurgi er standardbehandling. Man er åpne for at noen pasienter ønsker eller trenger konservativ behandling, men fokuserer ikke på samvalg. Hensikten med implementering av samvalg er at pasienten tar en informert beslutning om behandlingsvalg basert på sine egne preferanser, verdier, siste forskning og klinisk anbefaling. Vi vil innføre bruk av to samvalgsverktøy, et informasjonsskriv og et digitalt verktøy.
Resultatindikatorer: Andel pasienter med akutt total akillesseneruptur som gjennomgår kirurgisk behandling. Andel pasienter med akutt akillesseneruptur hvor samvalg benyttes. Andel pasienter som mener at de fikk god nok informasjon til å kunne delta aktivt i beslutningen, og mener at deres preferanser og behov ble vektlagt.
Prosessindikator: Andel pasienter som besvarer spørreskjema.
Strukturindikatorer: Andel helsepersonell som har fått informasjon og opplæring i bruk av samvalgsverktøy. Andel helsepersonell som anser samvalg ved akillesseneruptur som nyttig.
Diskusjon og konklusjon: Basert på en helhetsvurdering av kvalitetsforbedringsprosjektet vårt, mener vi at det er gjennomførbart og at nytten ved å innføre tiltakene vil veie opp for de økonomiske og strukturelle kostnadene som medføres. Innføring av samvalg kan begrunnes i økt grad av pasientautonomi og er også nedfelt i Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1.