Sammendrag
Det er vanskelig å vite det eksakte omfanget av sovning bak rattet. Tidligere forskning har belyst forskjellige aspekter knyttet til problemet. I en undersøkelse gjort av Transportøkonomisk institutt kommer det frem at 45 % av bilførerene har sovnet bak rattet en eller annen gang, og 20 % av disse yrkesførerne sovnet i løpet av de siste 12 månedene. Tidligere forskning har vist at tretthet ikke blir oppfattet som et problem, og bilførere ignorerer symptomer på tretthet og kjører videre. Formålet med denne oppgaven er å se om Protection motivation theory (PMT) kan brukes som rammeverk for å forklare forebyggende adferd som bilførere foretar med hensyn til tretthet. PMT-komponenter som undersøkes her er sårbarhet, mestringstro, belønning, kostnad, responseffektivitet i tillegg til sosial norm. Resultatet tyder på at deltagerne i undersøkelsen har god kunnskap om hva som kan føre til tretthet og sovning bak rattet. De har også kunnskap om hvilke tiltak som er mest effektive. Det er likevel ikke alltid samsvar mellom kunnskap og faktisk adferd. Forebyggende adferd var positivt korrelert med kunnskap om interne risikofaktorer. Troen på effekten av adaptive tiltak som å ta pause, og spise og drikke har mest å si for forebyggende adferd. Motivasjonen for å kjøre når en er trett handler om belønning i form av å komme hjem tidsnok eller tidspress knyttet til at en må kjøre til og fra kunder. Bilførerne i denne undersøkelsen er avhengig av bil for å kunne gjøre jobben sin. Uopplagt kjøring er positivt korrelert med sårbarhet, bilførere som kjører når de er trette føler seg sårbare. Det var også signifikante kjønnsforskjeller. Kvinner hadde høyere skåre på mestringstro, maladaptiv interaksjon, maladaptiv selv og kostnad. Resultatene tyder på at kvinnene kanskje kjører oftere uopplagt. Det kan også virke som at kvinnene i denne undersøkelsen tar i bruk tiltak som av forskning kategoriseres som mindre effektive.
Previous research has shown that falling asleep at the wheel is an important cause of car accidents. The incidence estimates found in the research literature vary between 20 %-50 %. A questionnaire study was carried out by TØI (Institute of Transport Economics). 45 % of the survey respondents had fallen asleep at the wheel of a car, and 20 % had fallen asleep at the wheel in the past 12 months. Fatigue and sleepiness is not perceived as a problem, therefore it might be interesting to find out why people choose to drive even though they know that they are too tired to drive. It is especially dangerous because drivers do not view it as a hazardous condition and often do not realize how sleepy or fatigued they are. In this thesis I wanted to find out if Protection Motivation Theory (PMT), which is a health behaviour model, and knowledge of driver sleepiness are related to preventive measures that drivers carry out. This may have implications for preventive road safety work. In this thesis the main focus is on PMT components which are severity, vulnerability, rewards, self-efficacy, response efficacy and response cost, and if these may explain and predict driver sleepiness. The results indicate that the drivers in this questionnaire in general have a good knowledge of the various factors influencing the risk of falling asleep while driving. Most of the drivers are aware of the most effective measures to prevent driver fatigue and sleepiness, such as stopping the car and taking a nap. However most of the drivers continue driving and engage in less effective measures. Time pressures due to work and the wish to arrive at a reasonable time are the most reported reasons for continuing driving while fatigued. Drowsy driving is positively correlated with vulnerability and subjective norm. There were significant gender differences. Women had higher scores on self-efficacy, maladaptive behaviour, maladaptive interaction and response cost.