Mors depresjon og spedbarnets sosioemosjonelle kompetanse: En studie for å kartlegge sammenhengen mellom symptomer på fødselsdepresjon hos mor og sosioemosjonell kompetanse hos spedbarnet.

Abstract

Bakgrunn: Sped- og småbarn med deprimerte mødre viser økt risiko for bl.a. kognitive svekkelser, emosjonelle problemer og tilknytningsproblemer, men det er lite forskning som ser på sammenhengen mellom sosioemosjonell kompetanse og fødselsdepresjon. Oppgavens mål: Å undersøke sammenhengen mellom symptomer på fødselsdepresjon hos mor og sosioemosjonell kompetanse hos barn ved 6 og 12 måneder. Metode: Datamaterialet er hentet fra et større prosjekt, Kartleggingsverktøy i Kommunene (KVIK), hvor helsestasjonene i 5 kommuner har samlet inn informasjon fra 1553 familier. Her ble Ages And Stages Questionnaire – Social Emotional (ASQ: SE) brukt som mål på sosioemosjonell kompetanse og Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) ble brukt som mål på symptomer på fødselsdepresjon. I denne oppgaven ble det kontrollert for kjønn, antall søsken, mors yrkesstatus og mors alder. Resultater: Stegvis regresjonsanalyse indikerte små, men signifikante sammenhenger mellom stabiliteten av fødselsdepresjon og sosioemosjonell kompetanse ved 12 måneder, og fødselsdepresjon ved 6 uker og sosioemosjonell kompetanse ved 6 måneder. Sammenhengen mellom fødselsdepresjon ved 6 uker og sosioemosjonell kompetanse ved 12 måneder var ikke signifikant, det var heller ikke sammenheng mellom fødselsdepresjon ved 6 uker og forandring i sosioemosjonell kompetanse fra 6 til 12 måneder. Konklusjon: Resultatene støtter forskning som viser til at det er stabilitet av symptomer på fødselsdepresjon som påvirker barns utvikling, her i form av sosioemosjonell kompetanse, mens barns tidlige eksponering for fødselsdepresjon ikke nødvendigvis har langvarige effekter. Det ble også konkludert med at den norske utgaven av ASQ: SE må valideres før den kan implementeres på helsestasjoner.