| dc.description.abstract | Bakgrunn: Personlighetsforstyrrelser som gruppe er en vanlig psykisk lidelse blant den voksne befolkningen, med en prevalens omkring 10 %. Felles for alle personlighetsforstyrrelser er en opplevelse av problemer i interpersonlige relasjoner. Problemstilling/ forskningsspørsmål: Formålet med denne studien var å sammenligne forskjeller i interpersonlige problemer hos pasienter med henholdsvis emosjonelt ustabil, unnvikende og avhengig personlighetsforstyrrelse. To spørsmål var av spesiell interesse; hvilke interpersonlige problemer opplever personer med personlighetsforstyrrelsene emosjonelt ustabil, unnvikende og avhengig, og hvilke gruppeforskjeller finnes det. Utvalg: Utvalget består av 1896 pasienter fra DagbehandlingsNettverket, avdeling for personlighetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus- Ullevål. I utvalget er det 1386 kvinner (73,1 %), og 510 (26,9 %) menn. Gjennomsnittsalderen er 34 år (fra 17- 63 år, SD = 8,97 ). 767 (40,5 %) av pasientene har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, 1296 (68,4 %) har unnvikende personlighetsforstyrrelse og 323 (17,0 %) av pasientene har avhengig personlighetsforstyrrelse. Metode: SCID-II ble brukt som diagnostisk verktøy. Utfallsmålene inkluderte CIP, SCL-90-R og GAF Global Assessment of Functioning. Resultater: Resultatene viste forskjeller i interpersonlige problemer mellom gruppene av personlighetsforstyrrelser. Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse viser de største interpersonlige problemene kjennetegnet ved «mistillit», «dominerende/ kontrollerende» og «invaderende/ oppmerksomhetskrevende». Personer med unnvikende personlighetsforstyrrelse viser de største vanskene i kategorien «sosialt hemmet», «kald/ distansert» og «lite selvhevdende». Personer med unnvikende personlighetsforstyrrelse viser de største problemene i form av at de er for «imøtekommende/ utnyttbare». | nor |