Abstract
Bakgrunn: Studier har dokumentert at psykososiale og sosiokulturelle faktorer viser seg å korrelere med og predikere depresjon og depressive symptomer (Bakken et al., 2013; Keitner Ryan, Miller & Zlotnick, 1997; Mykletun & Knudsen, 2009b). Også samfunnspsykologisk teori betoner viktigheten av å ta høyde for disse faktorene i forståelsen av depresjon i senmoderniteten, særlig ved depresjon hos unge voksne (Ekeland, 2011; Schjødt & Skutle, 2013). Likevel synes slike psykososiale aspekter å tones ned til fordel for biologiske og intrapsykiske faktorer (Madsen, 2011a). Forskere fremhever videre at det trengs mer kunnskap om det spesifikke samspillet mellom individet og de sosiokulturelle faktorene som kan bidra til depresjon (Ekeland, 2011; Passer & Smith, 2008). Studiens formål er å frembringe kvalitative data som kan belyse slike psykososiale og sosiokulturelle aspekter ved unge voksnes fortellinger om sin depresjon. Økt kunnskap om disse faktorene kan være av betydning i videre forskning på, og forebygging og behandling av depresjon hos unge voksne. Metode: Semistrukturerte, kvalitative forskningsintervjuer ble benyttet for å intervjue syv informanter (20-31 år) som hadde opplevd en unipolar depresjon. Intervjudataene ble analysert ved bruk av narrative sammendrag, tematisk, narrativ analyse og kontekstanalyse. Resultater: Det ble funnet tre hovedtendenser i hvilke psykososiale faktorer informantene lot til å knytte til depresjonen i narrativene: a) en opplevelse av å stå alene grunnet fravær av ubetingede, retningsgivende og anerkjennende relasjoner, b) individualisering og c) en opplevelse av betinget egenverdi og fellesskap. Til slutt lot visse idealer til å gå igjen som mer gjeldende og knyttet til det å være vellykket enn andre. Det diskuteres hvorvidt dette kan forstås som internalisering av standardiserte, markedsorienterte verdier som via manglende ivaretakelse av menneskelige vilkår og behov, samt indre og ytre press, kan gi psykisk uhelse. Konklusjon: Studien belyser hvordan normative, sosiokulturelle forhold, i form av normer og idealer, i betydelig grad synes å prege narrativene om veien inn i depresjonen. I tillegg finner studien spesifikt at fravær av sosial støtte, individualisering og betinget egenverdi synes å være viktige psykososiale faktorer i de aktuelle narrativene om depresjonen. Dette kan antyde at det kan være nyttig i større grad å betone slike psykososiale forhold i fremtidig forskning på, samt forståelse og forebygging av depresjon hos unge voksne.