| dc.description.abstract | Utgangspunktet for denne oppgaven er å undersøke forskjellige faktorers påvirkning av elever som går på skole som en del av rusbehandling eller psykisk sykdom. Hovedfokuset er å se hvordan designet av skoletilbudet kan fungere som et koherent trykk, slik at eleven hjelpes fram gjennom rehabiliteringen til et selvstendig liv. Strategisk bruk av ressurser , en av Vivian Robinsons fem dimensjoner for pedagogisk ledelse, er utgangspunktet for studien Hovedteorien i oppgaven er Cass Sunstein og Richard Thalers teorier om choice architecture , et begrep de redegjør for i boken Nudge: improving decisions about health, wealth, and happiness. Denne teorien illustrerer poenget med at for eksempel en institusjon designer nudge i læringsomgivelsene. Dette kan skje på en slik måte at den som påvirkes, opplever beslutningen som sin egen frie beslutning. Uttrykket libertansk paternalisme uttrykker denne kombinasjonen. De sentrale nudge -faktorene i denne oppgaven er det tverretatlige samarbeidet, urinprøveordning og medelever. Sunstein og Thalers teori knyttes i oppgaven opp mot Erling Lars Dales dannelsesbegrep, Albert Banduras teorier om self-efficacy (mestringsforventning), forskjellige teorier om selvregulering for læring, Mark H. Moores teori om creating public value og andre teorier rundt begrepet utsettelsesatferd eller prokrastrinering, dessuten mot andre faktorer som kan være en trussel mot å gjøre fornuftige valg. Til det siste er det viktig å nevne begreper som delayed gratification eller utsatt behovstilfredstillelse (Walther Mischel) og hyperbolsk diskontering (George Ainslie). Ut i fra teorigjennomgangen ble følgende hypoteser utformet: Egenskaper for selvregulert læring predikerer mestringsforventning til egen evne til planlegging og gjennomføring Egenskaper for selvregulert læring predikerer innsats Elevers oppfatninger av skolens viktigste nudge -faktorer predikerer mestringsforventning til egen evne til planlegging og gjennomføring Elevenes oppfatninger og opplevelse av samarbeid med NAV og behandler predikerer innsats i fag Alder kan sammen med de personlige egenskapene innsatsvilje, utsettelsesatferd og selvkontroll predikerer mestringsforventning til egen evne til planlegging og gjennomføring Ekstra utforskende spørsmål: I hvor stor grad opplever elevene de uformelle faktorene medelever og familie/venner som viktige? Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant elever tilknyttet Kirkeveien videregående skole våren 2013. Hovedområdene for spørreskjemaet skulle dekke følgende aspekter: Egen opplevelse av skole og skolearbeid – kartlegging av egenskaper og atferd. Oppfatning av hvor viktige de forskjellige aktørene er for at de skulle kunne gjennomføre planene sine./Opplevd støtte fra NAV og behandler og egen oppfatning av etatenes samarbeid/Oppfatning av skolens urinprøveordning. Egen opplevelse av mestring av planlegging og gjennomføring. Analysen av datasettet ble gjennomført ved hjelp av SPSS versjon 20. Det ble gjennomført korrelasjons- og faktoranalyser for å finne hvilke variabler som best kunne dekke problemstillingene. Deretter ble det gjennomført regresjonsanalyser med modeller som belyste elevenes self-efficacy i forhold planlegging og gjennomføring og innsats . Analysene viste at det var forskjell mellom gruppen av elever som hadde rusbakgrunn og gruppen som kun hadde vært i behandling for psykiske lidelser. Funnene i undersøkelsene viste signifikante statistiske sammenhenger mellom utsettelsesatferd, alder, støtte og forventninger fra behandler og mestringsforventninger for planlegging og gjennomføring . I gruppen for elever med rusbakgrunn hadde faktorer som utsettelsesatferd, alder og oppfatning av urinprøveordningen ved skolen signifikante forklaringsverdier for variansen i dataene for mestringsforventninger for planlegging og gjennomføring . For gruppen ren psykiatri viste det seg at forventninger og støtte fra behandler ga større forklaringsverdi. Det viste seg at elevenes opplevelse av det tverretatlige samarbeidet ikke kom ut med noen viktig forklaringsverdi. Funnene i undersøkelsen satt opp imot teori tilsier at det faktorene i tverretatlige samarbeidet kan ha en sentral rolle i designet av dette skoletilbudet. Behandlerkontakten framstår som viktig, men det kan se ut som det kan være hensiktsmessig å styrke koordineringen av samarbeidet med behandler og NAV. Rektors rolle blir veldig viktig her. Det kan tyde på at utsettelsesatferd eller prokrastinering er en faktor som er så viktig for gjennomføringsevnen at det vil være fruktbart fokusere sterkt på det i arbeidet med elevene. | nor |