Abstract
Fokusert arbeid med affektintegrasjon i psykoterapi har vist seg svært effektivt for et bredt spekter av pasienter. Studien tar utgangspunkt i Affektbevissthetsmodellen (ABT) (Monsen, Eilertsen, Melgård & Ødegård; Monsen & Monsen, 1999; Monsen & Solbakken, 2013; Monsen, Ødegård & Melgård, 1989; Solbakken, Hansen & Monsen, 2011) som operasjonaliserer utvikling av affektintegrasjon gjennom et prosesskodingssystem (ARIF – Affektrepresentasjon og Intervensjonsfokus). Kodesystemet beskriver pasientens affektrepresentasjonsnivå og terapeutens intervensjonsfokus slik de fremkommer gjennom turtakingen i terapeutiske dialoger. Studien representerer en mikroanalytisk utforsking av prosesser i den terapeutiske dialogen i to terapiforløp med ulikt utfall. Deskriptiv statistikk ble brukt til å illustrere forekomst og utvikling av fokusnivå, affektkategorier og relasjonstema innen og på tvers av de to terapiforløpene. Sekvensanalyse ble brukt til å undersøke terapeutens intervensjonsfokus og pasientens responsmønster på mikroplanet gjennom den terapeutiske dialogen. Kvalitative observasjoner ble i tillegg inkludert, for å kunne få en mer presis forståelse av i hvilken grad ARIF kan beskrive utviklingen av affektintegrasjon gjennom psykoterapi. Terapiprosessene fremstod som svært like gjennom koding med ARIF, ved at begge de to terapiprosessene i all hovedsak ble beskrevet ut ifra modellens laveste nivåer. Det ble vurdert å være mangel på adherence til Affektbevissthetsmodellen i begge terapiforløpene. Kvalitative observasjoner indikerte imidlertid andre forhold av potensiell betydning for endring og prosess, knyttet til pasient- terapeut- og interaksjonsvariabler. Metodologiske kombinasjoner av kvantitative og kvalitative design vil sannsynligvis kunne berike feltet med en mer presis forståelse av hvordan terapeutisk endring skjer og hvilke underliggende mekanismer som ligger bak.