| dc.description.abstract | Tittel: Etter utroskapen
Hva par som oppsøker familievernet opplever som god samtalehjelp
Forfatter: Mari Barstad Mathiesen
Veileder: Odd Arne Tjersland
Utroskap oppfattes av mange terapeuter som et utfordrende tema å møte i terapi, og flere kan kjenne seg usikre på hvordan de skal gå frem. Litteraturen på fagfeltet er lite omfattende og variert, og få modeller for utroskapsbehandling er empirisk støttet. Utroskap fører med seg mange konsekvenser, både for individet, parforholdet og familien. Mange opplever et behov for profesjonell hjelp, og oppsøker for eksempel familievernet. Det er gjort få undersøkelser av hva disse klientene vektlegger som nyttig og viktig i behandling.
Denne studien undersøker pars opplevelser av terapitilbudet i familievernet, spesielt rettet mot utroskap. Undersøkelsen er utformet og gjennomført i sin helhet av forfatteren. Kvalitativ metode er benyttet, og datamaterialet er samlet inn ved hjelp av et semistrukturert forskningsintervju. Utvalget er rekruttert fra en klinisk populasjon, og tretten klienter (seks par og en partner) er intervjuet individuelt om sine opplevelser av terapitilbudet i familievernet. Intervjuene er transkribert, og materialet analysert ved hjelp av tematisk analyse. Analysen resulterte i tre hovedkategorier: Terapeutens bidrag, klientenes bidrag, og overordnet viktig. Kategoriene gir en god representasjon av informantenes fortellinger om hva de opplevde som viktig i terapien. Kategorien terapeutens bidrag er delt i fire underkategorier, og handler hovedsakelig om innledningsfasen av terapi, reparasjon av utroskapshistorien, et fokus på fremtid, og terapeutisk rolle og virkemidler. Kategorien klientenes bidrag består av viktige bidrag i terapien fra partneren og fra klienten selv. Kategorien overordnet viktig består av perspektiver på terapien som gjennomgående ble berørt av de fleste i studien, og handler om veiskille og valg, åpenhet, ærlighet og tilgivelse, og viktigheten av å komme til terapi.
Hovedfunn fra analysen er diskutert i lys av relevant teori og empiri fra utroskaps- og parterapifeltet. Spesielt er de spesifikke faktorene for utroskapsbehandling fremhevet, slik som regulering av grenser og samtaler om utroskapen. Variasjonen i materialet er også belyst, sammen med relevante implikasjoner for klienter i terapi, og terapeuter som møter utroskap. I tillegg er behovet for videre forskning på utroskapsterapi fremhevet i diskusjonen. | nor |