Abstract
Målet med denne masteroppgaven har vært å undersøke norske VG1 elever i engelsk og nivået på den pragmatisk kompetansen de har utviklet på engelsk. I tillegg ønsket jeg å undersøke elevenes forhold til høflighet og deres evne til å uttrykke seg høflig i ulike situasjoner på engelsk. Pragmatisk kompetanse og evnen til å variere språket i ulike kontekster, framheves som svært viktig i læreplanen. Jeg har valgt å skrive en artikkelbasert oppgave. Oppgaven består derfor av en artikkel samt en kappetekst som er ment å utdype det teoretiske utgangspunktet for artikkelen. I tillegg utdyper den viktige funn i artikkelen i mer detalj. I artikkelen brukte jeg Brown og Levinson sin høflighetsteori (1987) for å analysere elevenes svar på en så kalt ”discourse completion test” (Eisenstein & Bodeman 1986) – en metode som består av beskrivelser av ulike muntlige situasjoner. Testtakerne beskriver skriftlig hvordan de ville uttrykket seg i disse situasjonene. I testen jeg benyttet meg av, inkluderte jeg beskrivelser av fire ulike situasjoner hvor elevene måtte produsere forespørsler. Disse varierte med tanke på hvem samtalepartneren var og grad av formalitet. 40 elever på VG1 nivå i engelsk deltok i denne undersøkelsen. I kappeteksten utdypes sentrale aspekter ved Brown og Levinson sin teori. I tillegg presenteres resultatene av en intervjuundersøkelse gjennomførte blant tre lærere på videregående skole. Her utforsket jeg disse lærernes holdninger til pragmatisk kompetanse samt deres inntrykk av norske elevers nivå når det gjelder denne kompetanse på engelsk. I tillegg reflekterer jeg over mulige problemer som må belyses og løses om man skal undervise pragmatikk på VG1 nivå. Undersøkelsen blant elevene avslørte at de fleste befinner seg på et lavt nivå når det gjelder utvikling av pragmatisk kompetanse. Det virker som om de har et svært lite repertoar når det gjelder høflighetsfraser. De fleste benytter seg stort sett av den samme formuleringen i alle situasjoner, uansett hvor formelle disse måtte være. Det kan også virke som om de til en viss grad er påvirket av morsmålet når de prøvde å uttrykke høflighet på engelsk. Videre antydet undersøkelsen at elevene behersket uformelle situasjoner relativt godt, mens de falt gjennom i mer formelle situasjoner. Disse resultatene antyder at pragmatisk kompetanse muligens blir neglisjert i engelskundervisningen i norske skoler. Jeg fikk i stor grad støtte for disse teoriene blant lærerne som lot seg intervjue. De ga uttrykk for at pragmatisk kompetanse er vanskelig og håndtere og at det å undervise pragmatikk er komplisert og det blir gjerne nedprioritert til fordel for andre aspekter ved det engelske språket som de oppfatter som vel så viktige, som for eksempel grammatikk, lesing og skriving. Dette til tross for den sentrale posisjonen pragmatisk kompetanse og kunnskap om høflighetskonvensjoner får i læreplanen.
The goal of this thesis has been to investigate Norwegian EFL students at the VG1 level and their level of pragmatic competence in English as well as their relationship to politeness and their ability to demonstrate politeness in English in various contexts. Pragmatic competence and to be able to adapt one´s language to the contextual demands is emphasizes as important skills to develop in the English subject curriculum. I have choses to write an article-based thesis. It therefore consists of an article as well as an extensive abstract that is meant to elaborate on the theoretical foundation of the article as well as the most important findings and implications. In the article I used Brown and Levinson´s politeness theory (1987) in order to analyze data that was collected by means of a discourse-completion test – a test that consist of descriptions of various oral communication situations. The test takers produce written responses to these situations and explain how they would express themselves in the various situations. In the test developed for this study, I included four situations in which the test takers had to produce requests. These situations varied in terms of interlocutors and the required level of formality. 40 students at the VG1 level participated in this study. In the extensive abstract, I present Brown and Levinson´s theory in more detail and look at the most relevant points of criticism directed towards their theory. I also present the results of a second study conducted among three high school teachers. By means of semi-structured interviews, I investigated their attitudes to pragmatic competence and their impression of the level of this competence among Norwegian EFL students. In addition, I reflect on a series of potential challenges that need to be considered and solved in order to teach pragmatic competence. The investigation in the article indicated that the students are at one of the beginning stages of L2 pragmatic development. They have acquired a fairly limited repertoire in terms of expressions of politeness. Most students tended to use the same formulation irrespectively of the contextual demands. Moreover, the students seemed to rely in their L1 when trying to express politeness in English. Students appeared to handle informal situations quite well, while they fell short when faced with more formally demanding contexts. The results might imply that pragmatic competence is neglected in EFL classrooms. The findings in the article were to a large extent supported by the results of the investigation conducted among the three teachers. They expressed insecurity in terms of handling pragmatic competence, and indicated that other aspects of language were more important, such as grammar, reading and writing. They therefore seem to ignore the central position that pragmatic competence and knowledge of politeness conventions is given in the English subject curriculum.