Abstract
TEMA OG PROBLEMSTILLING
Denne oppgaven tar utgangspunkt i læreplanen for faget Scenisk dans 1. Faget skal være allmenndannende og samtidig yrkesforberedende. Dette kan fremstå som motsetninger når det allmenndannende assosieres med utviklingen av mennesket i relasjon til faget, mens det
yrkesforberedende knyttes til det fagspesifikke. Utvikling av faglige ferdigheter. Målet med oppgaven har derfor vært å identifisere hvordan dette muliggjøres i læreplanen for faget. I den
sammenheng har jeg anvendt John I. Goodlads læreplannivåer (Goodlad i Engelsen 2006), for å se hvordan dette arter seg gjennom ulike tilnærminger til den. Hovedproblemstillingene som
vil bli drøftet er:
Hvordan gjenspeiles målet om allmenndanning i faget scenisk dans 1 seg i den intenderte-,
den oppfattede -, og den operasjonaliserte læreplanen?
Er det sammenheng mellom den intenderte-, den oppfattede-, og den operasjonaliserte
læreplanen?
Underproblemstillinger som drøftes i relasjon til dette er:
På hvilken måte forstår man scenisk dans som et allmenndannende fag?
Hvilke utfordringer ligger i dansefagets egenart og faget Scenisk dans 1 i forhold til å fremme det allmenndannende siktemålet?
METODE
Data i avhandlingen er innhentet gjennom semistrukturert forskningsintervju, jf. Kvale(2009). Informantene er to lærere som arbeider med faget scenisk dans 1. Disse belyser den
oppfattede-, og operasjonaliserte læreplanen. Den tredje informanten ledet arbeidet da læreplanen i faget ble utviklet. Hun belyser den intenderte læreplanen. Spørsmålene rettes tematisk mot:
- Refleksjoner rundt bruken av selve læreplandokumentet: generell del og fagplanen.
(Ift. Læreplanutvikler: refleksjoner rundt utformingen.)
- Forholdet mellom teori og praksis
- Læringsperspektiv
- Ferdighetsmål og allmenndannende mål
Intervjuet med læreplanutvikler omfavner i tillegg ”bakgrunn”. Hensyn til føringer i arbeidsprosessen. ”Oppsummering”, hvor hun ser på om temaene tatt opp i intervjuet var gjenstand for diskusjon i læreplangruppen.
LITTERATUROMFANG
Gjennom blant annet Hellesnes (Hellesnes i Dale 1992), Dale (2008), læreplanens generelle del og formålsparagrafen, belyses allmenndanningsbegrepet. Videre knyttes dette til dansefagets egenart med blant annet Blumenfeld-Jones (1997), og teori som omfavner
dansepedagogiske fagtradisjoner, blant annet Adshead (1990). Spesielt viktig er Smith-Autards ”Midway-modell” (2002) for drøfting av problemstillingen. I tillegg benyttes, som nevnt, læreplanteori, deriblant Goodlad (Goodlad i Engelsen 2006).
RESULTATER OG KONKLUSJONER
Oppgaven belyser at allmenndanning i dansefaget omhandler en balanse og frem- og tilbakegang mellom det på den ene siden fagspesifikke -, og på den andre,personlighetsutviklende siden ved faget. Midway-modellen (Smith-Autard 2002) presenterer slike motsetninger i dansefaget, og eksemplifiserer hvordan man kan forene dem. Den viser
slik hvordan både det fagspesifikke og det personlighetsutviklende er nyttig for utvikling i dans, og hvordan disse styrker hverandre.
Det viser seg gjennom intervjuene, som speiler den intenderte -, den oppfattede -, og den operasjonaliserte læreplanen, at det er vanskelig å etterkomme målet om allmenndanning i faget scenisk dans 1 slik det forstås i relasjon til midway-modellen (ibid). Alle informantene svarer mest i retning av det fagspesifikke og yrkesforberedende når svarene ses i lys av modellen. Det viser seg dermed at det er sammenheng mellom den intenderte -, den
oppfattede-, og den operasjonaliserte læreplanen i forhold til dette.
Analysen, som også speiler den oppfattede læreplanen, trekker i samme retning, men tar utgangspunkt i modellen og greier derfor i større grad å trekke mulige paralleller. Den skisserer også utfordringer som ligger i utformingen av læreplandokumentet i relasjon til å fremme det allmenndannende siktemålet.