Abstract
SAMMENDRAG
Bakgrunn
Hjerteskole er et rehabiliteringstilbud til pasienter med hjertesykdom. Hjerte- og karsykdom utgjorde i 2011 31,4 % av det totale antall dødsfall i Norge. I mai 2012 ble tilbudet om hjerteskole ved OUS Ullevål lagt ned, og i dag har ikke pasientene noe annet tilsvarende tilbud. Vi vil i denne oppgaven diskutere gjeninnføring av hjerteskole ved OUS Ullevål.
Kunnskapsgrunnlag
Tre artikler fra UpToDate dannet utgangspunktet for kunnskapsgrunnlaget. Siden UpToDate-artikkelen om effekten bygget på to store metaanalyser fra 2004 og 2005 (selv om den er oppdatert i 2013), søkte vi etter nyere studier lenger ned i kunnskapspyramiden. En Cochrane-review fra 2011 gjentok i hovedsak funnene fra UpToDate. Andre oversiktsartikler ble brukt for å se på selvopplevd livskvalitet og kostnadseffektivitet. I korthet kan effekten sammenfattes i en NNT på 60-70 for død innen oppfølgingsperiode, bedring i risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom, bedret livskvalitet og at det er kostnadseffektivt.
Dagens praksis
Tilbudet ved OUS Ullevål i dag er varierende. Noen pasienter får tilbud på NIMI24, noen blir henvist til private rehabiliteringssentere, andre får oppfølging av fastlege. Flere sykehus i Helse Sør-Øst har gode rehabiliteringstilbud og vi ønsker å bruke disse som eksempel på hvordan hjerteskole kan gjennomføres.
Diskusjon
Det er mange argumenter for at OUS Ullevål skal gjeninnføre hjerteskolen. I retningslinjer fra AHA/ACCF anbefales at alle pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt, bypasskirurgi og/eller PCI, samt pasienter med stabil angina pectoris, bør få tilbud om hjerteskole. Hjerterehabiliteringen i Norge følger europeiske guidelines(ESC), da det ikke finnes nasjonale retningslinjer, og her er rehabilitering etter koronar hjertesykdom beskrevet som en klasse I anbefaling. I tillegg finnes et godt dokumentert kunnskapsgrunnlag, og definerte mål om godt og etablert samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten i Helse- og Omsorgsdepartementets oppdragsdokument for 2013. Hjerteskole er kostnadseffektivt, og gir mange helseøkonomiske gevinster på kort og på lang sikt. Argumenter som taler i mot at dette skal drives på spesialistnivå, er at kommunene har fått mye av rehabiliteringsansvaret etter at Samhandlingsreformen kom i januar 2012. Men, kommunene har ikke per i dag et etablert tilbud til alle som har behov.
Konklusjon
Basert på oppgaven som helhet, mener vi at vårt kvalitetsforbedringsprosjekt både er gjennomførbart i praksis, og et tilbud som sterkt bør innføres som nasjonal retningslinje på alle norske sykehus. Dette begrunnet i et overbevisende og entydig kunnskapsgrunnlag, med stor divergens mellom dagens praksis og kunnskapsgrunnlaget, sterke anbefalinger i europeiske guidelines for hjerterehabilitering, samt klart beskrevne rehabiliteringsmål for Helse Sør-Øst i 2013.