Abstract
Bakgrunn og mål: Overvekt og fedme er i dag en av de store folkehelseutfordringene. Mange prøver å gå ned i vekt og flere ved deltakelse i et organisert vektreduksjonsprogram. Flertallet som forsøker å gå ned i vekt lykkes. Utfordringen ligger i å oppnå et varig vekttap. Dessverre er det kun et mindretall som klarer dette. Hensikten med denne studien var å se på faktorer som assosierer med et varig vekttap etter deltakelse ved et organisert vektreduksjonsprogram, hos kvinner som bor sammen med barn.
Materiale og metode: Studien ble gjennomført som en retrospektiv tverrsnittsundersøkelse med et internettbasert spørreskjema som datainnsamlingsmetode. Spørreskjemaet ble utarbeidet etter grundig gjennomgang av foreliggende litteratur og intervju av syv kursledere i det kommersielle vektreduksjonsprogrammet Grete Roede A/S (GR). Spørreskjemaets hovedemner var kosthold, fysisk aktivitet, strategier for å unngå vektoppgang, mestringsevne, yrkesstatus og arbeidstid, boforhold og barn, samt støtte fra familie/venner/kollegaer. Respondentene var tidligere og/eller nåværende deltakere ved GR. Utvalget ble delt i to grupper. PV-gruppen bestod av respondenter med et suksessfullt varig vekttap (n = 247). IPV-gruppen bestod av respondenter som ikke hadde et suksessfullt varig vekttap (n = 240).
Resultater: PV-gruppen hadde signifikant lavere BMI enn IPV-gruppen, både ved tidspunktet for besvarelsen av spørreskjemaet og ved høyeste BMI noen gang. Betydelig flere i PV-gruppen deltok på Standard kurs i 2010 og 2011, samt Hold Vekten kurs i 2009, 2011 og 2012. En større andel i PV-gruppen var «helt uenig/delvis uenig» i at det å gå ned i vekt til en spesiell anledning var en viktig motivasjonsfaktor for å melde seg på GR-kurs. Tilsvarende gjaldt for motivasjonsfaktoren i det å føle seg annerledes behandlet på grunn av vekten. Å veie maten regelmessig som en strategi for å unngå vektoppgang var en signifikant større andel av PV-gruppen «helt uenig/delvis uenig» i enn tilfellet var i IPV-gruppen. Ved spørsmål om hvordan man ville reagert ved en eventuell utskeielse fra sitt normale kosthold, svarte 53,4 % av andelen i PV-gruppen at de var «helt uenig/delvis uenig», at de ville skeiet helt ut og overspist på usunn mat, mot 44,2 % i IPV-gruppen. Videre var en signifikant større andel i PV-gruppen «helt enig/delvis enig» i at det å ville holde vekten var en motivasjonsfaktor for å ha det kostholdet de hadde.
Konklusjon: Hovedfunnene i studien viser at deltakelse på stabiliseringskurset Hold Vekten, kan bidra til å oppnå et suksessfullt varig vekttap. Egen motivasjon og egen vilje til livsstilsendring ser ut til å være vesentlig for å lykkes i det å oppnå et varig vekttap. Innarbeidede vaner, strategier og rutiner som krever lite oppmerksomhet eller bevisst innsats, ser ut til å være av vesentlig betydning. Det å inneha mestringsevner og det å være sterk nok til å motstå fristelser er også faktorer som er av betydning for å oppnå et varig vekttap.