Kartlegging av antisosial atferd og sosial kompetanse i et klinisk utvalg: : Validering av Home and Community Social Behavior Scales (HCSBS) blant barn med atferdsproblemer

Abstract

Bakgrunn : Hensikten med studien er å validere kartleggingsverktøyet ”Home and Community Social Behavior Scales” (HCSBS; Merrel & Calderella, 2008) i et norsk klinisk utvalg. HCSBS er et atferdsvurderings verktøy som kan benyttes av foreldre og omsorgspersoner for å evaluere psykososial atferd og fungering hos barn og unge i alderen 5 til 18 år. HCSBS er utarbeidet som et kryss-informant skjema til det etablerte kartleggingsverktøyet School Social Behavior Scales (SSBS; Merrell & Caldarella, 2008) og inneholder to separate subskalaer som har til hensikt å måle de to underliggende konstruktene sosial kompetanse og antisosial atferd. Tidligere publisert internasjonal forskning har indikert at HCSBS besitter lovende psykometriske egenskaper, men er imidlertid ikke blitt validert i en norsk kontekst tidligere.

Metode : Denne kvantitative studien er et selvstendig forskningsprosjekt som baserer seg på allerede innsamlede data i forskningsprosjektet “Tidlig innsats for barn og unge i risiko” (TIBIR), og er stilt til rådighet av Atferdssenteret (Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis AS). Analysen har anvendt data fra 551 barn og unge og deres tilhørende omsorgspersoner. Begrepsvaliditeten av HCSBS ble undersøkt ved å undersøke instrumentets indre struktur (faktoranalyse, estimat av Cronbachs alpha og sensitivitet til teori-konsistente gruppeforskjeller). HCSBS ble også sammenliknet med et eksternt måleinstrument for å undersøke støtte for diskriminerende og konvergerende validitet.

Resultater : Multidimensjonaliteten i HCSBS ble bekreftet gjennom faktoranalyse, som indikerte en to-komponent løsning for hver av skalaene. Begge skalaene i HCSBS viste tilfredsstillende høy reliabilitet (Cronbachs alpha på r = .93), og var moderat til høyt negativt korrelert. Teori-konsistente gruppeforskjeller ble bekreftet gjennom signifikante kjønnsforskjeller i HCSBS skårer, forskjeller i skårer mellom barn i ulik bosituasjon, samt forskjeller i skårer for barn rekruttert fra ulike institusjoner. Konvergerende og diskriminerende validitet ble bekreftet gjennom sammenlikning av HCSBS-A Sosial Kompetanse og HCSBS-B Antisosial Atferd med kartleggingsverktøyet Eyberg Child Behavior Inventory (ECBI; Eyberg & Pincus, 1999).

Konklusjon : Resultatene støtter tidligere forskning vedrørende HCSBS tilfredsstillende psykometriske egenskaper og gir støtte for at HCSBS er et godt verktøy for å måle sosial kompetanse og antisosial atferd hos barn og unge. Studien gir støtte for videre bruk i både klinisk og forskningsmessig sammenheng.