Abstract
Mangel på én eller flere tenner er den vanligste dentale utviklingsforstyrrelsen hos mennesker (Vastardis, 2000). Den Offentlige Tannhelsetjenesten innkaller barn og ungdom til regelmessige kontroller. Gjennom den kliniske undersøkelsen og røntgenkontroll vil behandler kunne oppdage om en pasient har manglende tenner.
Kunnskap om gjennomsnittlige tannutviklings- og erupsjonstider i forhold til kronologisk alder kan hjelpe behandler med å vurdere om det foreligger normale variasjoner eller avvik. Ved reell mangel på tannanlegg er det viktig å planlegge videre behandling.
Pasienten er som regel ikke utvokst ved oppdagelsestidspunktet, og det kan bli nødvendig med tidlig intervensjon (forbehandling og midlertidige løsninger) parallelt med behandlingsplanleggingen.
Pasienten og foresatte ønsker gjerne informasjon om årsak, behandlingsmuligheter og prognose. Det er nødvendig at allmenntannleger har grunnleggende bakgrunnskunnskaper om etiologi, diagnoser og behandling, selv om det eventuelt er spesialister som utfører behandlingen.
Det er viktig at pasienten og foresatte blir godt ivaretatt, da behandlingen kan være lang og krevende. God kooperasjon er absolutt nødvendig for et optimalt behandlingsresultat.
Vi fattet interesse for problemstillingene rundt agenesier og ønsket å lære mer om dette.