Hvordan forstår skoleeier balansert målstyring som verktøy i styring av skolen?

Abstract

Problemområde/ problemstilling:

Hensikten med oppgaven er å få bedre kunnskap angående kommunenivået som aktør i utviklingen av skolen, samt tolke intensjoner og kommunenes forståelse av perspektiver som styring av skolen, nye organisasjonstrender, læring og kvalitet. I Stortingsmelding nr. 30 påpekes det at kommunen er skoleeier og har ansvar for at elevene oppnår tilfredsstillende læringsutbytte. Min interesse er hvordan kommunen som skoleeier bruker sin styringsrett i sin styring av skolen ved bruk av balansert målstyring.

Dette er min bakgrunn for problemstillingen: Hvordan forstår skoleeier balansert målstyring som verktøy i styring av skolen?

Underproblemstillinger er: - Hvordan brukes balansert målstyring som styringsverktøy. - Hvordan oppfatter skoleeier nytteverdien for å fremme kvalitetsutvikling ved bruk av balansert målstyring?

Jeg arbeider selv i en kommune som har innført balansert målstyring som et styringskonsept. Jeg ble fanget av hva som skjer i egen kommune, men av etiske grunner vurderte jeg det som problematisk å forske på eget nærmiljø. Jeg valgte derfor å gjøre undersøkelsen i en annen kommune som hadde valgt balansert målstyring som styringsstrategi. Med ny kunnskap vil jeg styrke min kompetanse for å bidra til utvikling av skolen i egen kommune. Målet med studien er å se hvordan balansert målstyring blir forstått som styringsverktøy på kommunalt nivå.

Metode

Den metodiske tilnærmingen er basert på kvalitativ forskningsmetode. Det presenteres og drøftes forskjellige muligheter og begrensinger som metoden fører til ved valg av det kvalitative forskningsintervjuet. Det ble gjennomført to forskningsintervjuer basert på en semi-strukturert intervjuguide. Begge intervjuene er transkribert. Kvale (1997) og Jacobsen (2000) er sentrale kilder for meg når det gjelder valg av metode.

Min masteroppgave har ikke til hensikt å generalisere funnene, men belyse temaer og utfordringer knyttet til skoleeier.

Data/kilder

Perspektiver som jeg har benyttet i oppgaven, er fortolkningsrammer av balansert målstyring. Her er Kaupang (2000) og Hoff og Holving (2002) sentrale kilder. Først har jeg valgt å presentere modeller for målstyring som brukes i kommunene. Deretter er oppgaven inspirert av Røviks (1998) analyse av moderne organisasjonstrender. Den er brukt for å danne en forståelse for årsaken til at organisasjonsideer og oppskrifter utvikles, endres og etterfølger hverandre over et kortere eller lengre tidsrom. Utdanning, styring og marked (Karlsen 2002) omfatter viktige hovedtrender i samfunnsutviklingen med vekst i utdanning og tro på dens betydning. Omorganisering har til hensikt å skape fornyelser og forandringer. Her har Øystein Engelands (1999) doktoravhandling vært en viktig kilde. I tillegg har jeg studert kommunale dokumenter som har omfattet kommunes organisasjonsplaner og bruk av balansert målstyring.

Min empiri er hentet fra en kommune som har tatt i bruk balansert målstyring. Jeg har intervjuet to personer som sitter i sentrale lederstillinger i kommunen, hvorav den ene var prosjektleder for balansert målstyring. Tidspunktet for gjennomføringen av intervjuene ble litt uheldig fordi kommunen nettopp hadde tatt i bruk balansert målstyring og var i en begeistringsfase. Det har nok fargelagt mye av informasjonen jeg har fått.

Resultater/hovedkonklusjoner

Min studie viser at de kommunale lederne ønsker å satse på skolen selv om kommunen har dårlig økonomi. Skoleeier bruker sin økonomiske styringsrett til styring av skolen, men viser mindre pedagogisk engasjement. Skoleeier er mest opptatt av resultater gjennom tertialrapporteringer og årsmeldinger og å ha styringssystemer som gir kontroll på budsjettet. Resultatoppfølging skjer primært gjennom avvikskontroll. Politikerne legger vekt på de avvikene i forhold til de økonomiske rammene som er lagt til skolene. Skoleeier uttrykker at de har vært dyktige til å lage skoleplaner og spørreundersøkelser, men de har ikke klart å oppfølgingen, og vurderinger er uteblitt. Spørsmålet er om hvilken forståelse for balansert målstyring som ligger til grunn når resultatene ikke blir fulgt opp?

I balansert målstyring er visjon sentralt i forhold til kommunens strategi. Min studie viser at kommunen ønsket å være visjonær og utviklingsorientert, og ta vare på kvaliteter som den hadde oppnådd. Visjonen fremstår som et ambisjonsnivå til kommunen. Visjonen til kommunen er skrevet kortfattet og har til hensikt å være motiverende og samtidig gi et positivt engasjement til alle i kommunen. Men hvorvidt den er målbar slik de hevder den skal være, er høyst usikkert.

Studien viser videre at balansert målstyring som styringskonsept kan oppfattes som en organisasjonsoppskrift. Ut fra et symbolperspektiv kan intensjonen om organisasjonsutvikling være et symbol på at kommunen stadig ønsker en fornyelse, og som skiller seg fra det gamle. Symbolperspektivet forteller om kommunen som nytenkende og innovativ. Organisasjonsoppskriftene fremstår som meningsbærende symboler i dette perspektivet, helt uavhengig av kommunens praksis.

Studien viser at kommunen bruker balansert målstyring som et styrings- og rapporteringssystem ved bruk av flere fokusområder. Skoleeier bruker systematiske målinger, men målingene blir i mindre grad fulgt opp. Skoleeier understreker nytteverdien av balansert målstyring, selv om det også blir uttrykt at de bare er ved en begynnelse. Ut fra et symbolperspektiv kan intensjonen om organisasjonsutvikling være et symbol på at kommunen stadig ønsker en fornyelse og fremstille seg selv som nytenkende og innovativ.