Abstract
1. Problemstilling
Tema for min oppgave er strategier for styring og ansvarliggjøring gjennom bruk av ulike systemer for kvalitetsvurdering på skoleeiernivå. Problemstillingen retter seg mot to skoleeiere i to kommuner i samme fylke. Forskjellige kvalitetsvurderingssystemer, men ellers sammenlignende. Formålet med denne studien er:
”Hvordan ansvarliggjøres ledere i skolen? En sammenlikning av to kommuner og deres bruk av vurderingssystemer og strategier for styring.”
Denne masteroppgaven skal dreie seg om strategiene som er valgt på skoleeiernivå for å styre og ansvarliggjøre lederne i skolen. Jeg skal ta for meg teori om styring og ansvarliggjøring og se på hvilke former for ansvarliggjøring som kommer til utrykk gjennom vurderingssystemene i de to kommunene.
2. Metode
Oppgaven er en komparativ/sammenliknende undersøkelse av to kommuner i et fylke. Jeg velger maksimalt ulike styringssystemer for å kunne kontrastere dem. Denne kontrasteringen tjener en hensikt i å foreta spørsmål om design av styringssystemer på skoleeiernivå.
For å få innsikt i likheter og forskjeller, har jeg valgt et komparativt -beskrivende perspektiv. Det er tolkning og forståelse som er den sentrale metodiske tilnærmingen. Jeg ønsker å finne likheter og forskjeller mellom de to skoleeierne og deres bruk av vurderingssystemer, sett i forhold til hvilke strategier de velger for å ansvarliggjøre skolelederne.
Jeg har intervjuet to representanter for skoleeierne om deres vurderingspraksis. Det er første omgang vurderingspraksis som er initiert av skoleeier. Målet har vært å få informantene til å beskrive og fortelle om rutinene og si noe om praksisen for vurdering fra skoleeiernivået.
Denne undersøkelsen plasserer jeg innefor den kvalitative forskningen. Det designet jeg har valgt er komparative casestudier, og bruker det kvalitative forskningsintervju for å innhente informasjon.
3. Data
Jeg har til hensikt med denne oppgaven å få avdekket kontrastene og diversiteten i de kommunale vurderingssystemene. Hvilke styringssystemer for vurdering eksister i de to kommunene, og hvordan styrer og ansvarliggjør skoleeier skolene. Det er hentet data gjennom intervju og ved å gå gjennom planene på skoleeiernivå. Når det gjelder utvalget av informanter, er de plukket ut ettersom de representerer den skolefaglige kompetansen på skoleeiernivå. Jeg har valgt ut de to kommunene som jeg mener skiller seg mest fra hverandre både når det gjelder størrelse, antall innbyggere, antall skoler, kostnad pr. elev og organiseringen av tjenesteområde skole i kommunen. Samtidig spiller min forforståelse inn, med den kunnskapen jeg har om de to fra tidligere.
4. Resultater
Det er sammensatte og komplekse strategier skoleeier bruker for å ansvarliggjøre sine ledere. Gjennom intervjuene har jeg fått et innblikk i noen av disse strategiene skoleeier bruker. Konklusjonene i denne studien er at de to skoleeierne ansvarliggjør sine ledere på forskjellige måter.
Forskjelligheten i organiseringen som skoleeier legger premissene for styring og ansvarliggjøring. Fjelldal har delegert ansvaret ned til rektor og har redusert muligheten til å utøve styring og ansvarliggjøring gjennom hvordan de har organisert seg. Strandvik har mulighetene til å utøve sin skoleeierrolle i mye større grad gjennom organiseringen på skoleeiernivå. Hvordan kommunen organiserer seg på skoleeiernivå påvirker utformingen av styringssystemet.
De to skoleeierne har forskjellige systemer for vurdering på skoleeiernivå som gjør at de kan utøve sin rolle som skoleeier på en forsvarlig måte. Fjelldal sitt system, eller mangel på sådan gjør at jeg stiller meg spørsmålet om de kan ivareta sin rolle som skoleeier på en forsvarlig måte. Dermed framstår Strandvik gjennom sin vurderingsmodell som offensive og tydelige som skoleeier gjennom en aktiv vurdering av egne skoler. De bruker forskjellige styringsmidler, verktøy og metoder og har flere strategier for styring enn Fjelldal som grunnlag for styring og ledelse. Det gjennomføres og dokumenters skolebaserte vurderinger. Strandvik har fått anerkjennelse gjennom skoleeierprisen og gjennom det nasjonale tilsynet i 2006 som en av få kommuner i dette fylket som ikke fikk avvik.
Fjelldal framstår uten en modell for vurdering på skoleeiernivå og driver en begrenset form for vurdering av egne skoler. De framstår som uten evne og vilje til å utøve rollen som skoleeier. Det er lite styring og ledelse fra skoleeiernivå. Det dokumenteres ikke at skolebaserte vurderinger gjennomføres. De har færre muligheter til å utøve styring og ledelse enn Strandvik fordi de har færre strategier, verktøy og metoder å bruke.
Ut fra mitt materiale er de grunnleggende forskjellige på bruken av strategier for ansvarliggjøring. Ledelse, styring, organisasjonslæring, offentliggjøring, sanksjoner/incentiver, rapportering, informasjonsflyt er de avgjørende forskjellige på. Det gjør at Strandvik har større potensiale til å skulle ansvarliggjøre ledere og lærerer som igjen kan føre til et bedre læringsutbytte for elevene. I Fjelldal har skoleeier delegert ansvaret for det faglige og pedagogiske til rektorene. Skal ansvarliggjøring fungere som en strategi må ansvarliggjøringen gå begge veier. Fra skolene og opp til skoleeier og tilbake. Ansvarliggjøringen fungerer ikke etter disse prinsippene i Fjelldal, dermed bruker ikke skoleeier aktivt strategier for å ansvarliggjøre sine rektorer.
Utfordringen for begge skoleeierne er å balansere mellom på den ene siden skulle utøve en aktiv skoleeierolle hvor man motiverer og ansvarliggjør rektorene til å utvikle en kvalitativt god skole. På den andre siden må ikke utøvelsen av skoleeierrolle bli for omfattende og styrende i den forstand at alt mulig handlingsrom til rektorene og skolene forsvinner. Slik jeg ser det er Strandviks utfordring at de ikke utøver en skoleeierrolle som er for kontrollerende og styrende, men gir rektoren rom og mulighet til å bruke det handlingsrommet skolen skal operere i. For Fjelldal er utfordringen at skoleeier tar en mer aktiv rolle som skoleeier og har et minimum av informasjon for å påser at rektorene og skolene ufører det de er pålagt av oppdrag. For det andre er det viktig at skoleeier utfordrer og motiverer rektorene slik de kan skape en best mulig skole.
Jeg mener jeg gjennom denne studien har fått ny kunnskap om forskjellighetene i et fylke mellom to skoleeiere. Målet var å få fram kunnskap om, og dokumentere hvordan de utøver sin skoleeierolle gjennom strategier for ansvarliggjøring som ledelse, styring og organisasjonslæring. Videre ønsket jeg å få skoleeiere til å reflektere over hva slags styringssystem de bør etablere på skoleeiernivå.